Från komplexa frågor till konkret innehåll – hållbar utveckling ur ett förskoledidaktiskt perspektiv

I artikkelen belyses tankeganger, holdninger og didaktiske strategier koplet til bærekraftig utvikling hos barnehagelærere som deltar i nettverket Förskoledidaktiska rum – et nettverk for diskusjon og refleksjon om naturvitenskap og bærekraftig utvikling, som er utviklet ved Stockholms universitet i samarbeid med barnehager i Stockholmsområdet.

Formålet med artikkelen er å undersøke hvordan pedagoger i barnehagen forholder seg til spørsmål om miljø- og bærekraft, med spesifikt fokus på de didaktiske utfordringene som kan oppstå i forbindelse med undervisning om bærekraftig utvikling barnehagen. Et annet formål er å synliggjøre hvordan et nettverk som Förskoledidaktiska rum kan brukes av deltagerne og hvilken betydning nettverket kan ha for deres profesjonsutvikling, med tanke på arbeidet med bærekraftig utvikling i barnehagen.

Forskningsspørsmål:

1. Hvilke tankeganger, holdninger og didaktiske strategier til arbeidet med miljø- og bærekraftspørsmål i barnehagen framtrer i pedagogenes samtaler og diskusjoner i Förskoledidaktiska rum?
2. Hvilke funksjoner fyller et nettverk som Förskoladidaktiska rum i pedagogenes profesjonsutvikling med tanke på deres arbeid med bærekraftig utvikling i barnehagen?

Resultatene viser at barnehagelærerne arbeider bevisst og seriøst med bærekraftig utvikling i barnehagen og at de anvender seg av flere ulike didaktiske verktøy, ofte estetiske og kreative, for å konkretisere abstrakte bærekraftspørsmål. Barnehagelærerne utrykker en stor tiltro til barnas evner til å reflektere, være kreative og løse problemer. Ideer og tanker fra Förskoledidaktiska rum ble omsatt i det hverdagslige arbeidet i barnehagen og barnehagelærerne delte sine nye kunnskaper og ideer med kollegaer.

For å synliggjøre pedagogenes tankeganger og holdninger til arbeidet med bærekraftig utvikling i barnehagen og om, og i så fall hvordan, deltagelsen i Förskoladidaktiska rum påvirker dette arbeidet, har forskerne tatt utgangspunkt i et deltagende aksjonsforskningsdesign.

Det empiriske materialet ble generert gjennom lydopptak og feltnotater av gruppesamtaler i fire parallelle grupper i forbindelse med tre Förskoledidaktiska rum, som ble gjennomført høsten 2015 og våren 2016. Det var stort sett de samme deltagerne i de tre dokumenterte treffene, men gruppesammensetningen varierte fra gang til gang. Gruppene ble hele tiden oppfordret til å «blande seg» så mye som mulig, noe som ledet til at samtalegruppene besto av 8–10 aktive barnehagepedagoger, personer fra ledelsen i forskjellige barnehager og i noen grupper studenter fra barnehagelærerprogrammet. I tillegg deltok det en forsker i hver gruppe. Forskeren fungerte som samtaleleder, men forholdt seg relativt passiv i denne rollen og lot diskusjonene utvikle seg etter deltagernes ønsker og interesser. Hver gruppesamtale varte i om lag 60 minutter, noe som resulterte i rundt tolv timer med innspilte samtaler.

Svedäng, M., Halvars, B., Elfström, I., & Unga, J. (2018). “Från komplexa frågor till konkret innehåll – hållbar utveckling ur ett förskoledidaktiskt perspektiv”. Pedagogisk Forskning i Sverige, 23(3-4), 235–261.