Learning history in early childhood: Teaching methods and children’s understanding

Formålet med studien er å få kunnskap om barns historielæring ved å undersøke hvordan barnehagen formidler historie, hvordan barna reagerer på denne formidlingen, og hvilken forståelse av historie og historisk tid barna gir uttrykk for.

Forfatteren finner at barnehagene har utviklet en rekke ulike metoder for å formidle historie, og at barnehagelærerne har et positivt inntrykk av barnas evne til å tilegne seg historiekunnskap. Resultatene viser at særlig fysiske og kroppslige opplevelser og en vektlegging av barnas egne livshistorier stimulerte barnas interesse og forståelse for historie. Barnehagelærerne observerte dessuten at noen av de eldre barna (5–6-årsalderen) hadde utviklet en begynnende historisk bevissthet, og at de hadde begynt å fortelle historier om noen av sine egne opplevelser. Ifølge barnehagelærerne gav barna uttrykk for at de hadde forståelse av historisk tid. Slik forskeren ser det, indikerer dette at formidling av historie i barnehagen kan danne grunnlag for barnas utvikling av historisk bevissthet på skolen. Videre påpeker han at resultatene viser at læreplanens mål om historieformidling i barnehagen er realistiske, og at de fremhever hvor viktig det er at barn lærer om historie tidlig.

Studien er basert på individuelle intervjuer med åtte barnehagelærere fra fem forskjellige barnehager. Intervjuene varte mellom én time og én time og tjue minutter. Barnehagelærerne ble spurt om innholdet, metodene og redskapene de bruker i formidlingen av historie, og også hvordan barna reagerer på formidlingen. Alle intervjuene er transkribert og analysert ut fra en fortolkende fenomenologisk tilnærming og med utgangspunkt i teorier om historiedidaktikk.

Skjæveland, Y. (2017). Learning history in early childhood: Teaching methods and children’s understanding. Contemporary Issues in Early Childhood, 18(1), 8-22.