Kindergarten teachers as mediators in sociodramatic play interaction: a study of how kindergarten teachers function as mediators in sociodramatic play interaction with children aged four and five

Formålet med studien er å undersøke hvordan barnehagelærere (kindergarten teachers) medierer, det vil si kommuniserer og samhandler med barn, når de deltar i og forsøker å holde fast ved og utvikle barnas drama- og rollelek (sociodramatic play). Studien ser nærmere på hvordan barnehagelærere bidrar til og påvirker leken.

Generelt identifiserer forfatteren to nivåer der barnehagelærerne medierer, det vil si kommuniserer og samhandler med barn, når de deltar i barnas drama- og rolleleker. Disse nivåene kaller forfatteren (1) barnehagelæreren som dramatikerlæremester (master dramatist teacher) og (2) barnehagelæreren som dramatikerlærling (apprentice dramatist teacher). Generelt kjennetegner de to nivåene barnehagelærernes dramaturgiske kompetanse og evner til mediering. Alle barnehagelærerne kan betraktes som lekende, men ifølge forfatteren deltar de i leken på forskjellige nivåer.

Ifølge forfatteren blir barna introdusert for forskjellige lekefortellinger (play stories) av læremesteren, som både inviterer barna inn i leken, utvikler leken sammen med barna og motiverer leken ved for eksempel å sette grenser for handlingen. For å engasjere barna bygger læremesteren leken opp rundt et sentralt fokus, for eksempel en spesiell karakter, en historie, et sted eller et objekt, og læremesteren evner også å tilføre leken spenning ved for eksempel å introdusere oppgaver, dilemmaer, overraskelser og ritualer. Ifølge forfatteren er læremesterens abstraksjonsevner og evner til å skape konkrete forbindelser mellom forskjellige temaer høyt utviklet. Videre beveger ofte læremesteren seg på flere nivåer under leken, avhengig av for eksempel barnas lekeevner, gruppestørrelsen, stedet der leken foregår, avbrytelser i leken, tiden og artefaktene som er tilgjengelige, tidspunktet på dagen og hvorvidt andre voksne deltar i leken. Det som ifølge forfatteren er avgjørende, er at læremesteren evner å improvisere og tilpasse leken til forskjellige situasjoner.

I motsetning til læremesteren kjemper lærlingen med å finne en balanse mellom hvem som har makten til å definere hva som skal skje under drama- og rolleleker: barna eller barnehagelæreren. Lærlingen tar noen ganger makten ved å presentere objekter som er ukjente for barna, ved å stille mange forskjellige spørsmål eller foreslå ukjente roller, eller ved å foreslå (eller tvinge gjennom) en retning for leken som barna ikke har i tankene. Læringen må, ifølge forfatteren, akseptere at barna har sin egen stemme og noe de har lyst til å fortelle. Han eller hun må derfor lære å lytte til barna og forestille seg hvilke tanker barna gjør seg om leken.

Innenfor disse to nivåene bruker barnehagelærerne en lang rekke kommunikative tegn (mediational signs). De kan for eksempel stille spørsmål og komme med verbale ytringer, bruke kroppsspråket sitt og skape et spesielt rom for leken. Forfatteren identifiserer dermed fire hovedområder av mediering som kategoriserer barnehagelærernes kommunikasjon og samspill med barna under drama- og rollelek: (1) muntlig mediering, (2) fysisk mediering, (3) romlig mediering og (4) koblet mediering (connected mediation), som kombinerer de forskjellige kommunikative tegnene.

Forfatteren peker på at det er i leken barn lærer – både språk, sosiale ferdigheter og samspill – og at barnehagelærere kan bidra til å forsterke barnas læring ved å øve seg på å improvisere, få øye på barnas initiativer og være gode medspillere i rolleleken fremfor «lekestyrere». Til slutt konkluderer forfatteren med at barnehagelærere som har utdanning i dramapedagogikk – i tillegg til de obligatoriske fagene i barnehagelærerutdanningen – medierer bedre i barnas drama- og rollelek.

Dataene er samlet inn i to barnehager (kindergartens) og et kultursenter (cultural center), der barn og voksne fra forskjellige barnehager kan komme og leke drama- og rolleleker sammen med en barnehagelærer. I alt deltok tre barnehagelærere som alle hadde erfaring med drama- og rollelek i en pedagogisk kontekst, og ca. 75 barn i alderen 4–5 år fra fem forskjellige barnehager. I løpet av ti uker gjorde forfatteren videoopptak av barns og barnehagelæreres samspill under drama- og rollelek. I tillegg består datamaterialet av deltakerobservasjoner, feltnotater, uformelle samtaler og formelle intervjuer med de deltakende barnehagelærerne samt fokusgruppesamtaler med tre dramapedagoger. Inspirert av blant annet grounded theory og teorier om kulturell semiotisk mediering analyserer forfatteren seks utvalgte videoobservasjoner/caser med drama- og rollelek.

Thoresen, E. (2017). Kindergarten teachers as mediators in sociodramatic play interaction: a study of how kindergarten teachers function as mediators in sociodramatic play interaction with children aged four and five. Doctoral theses. Norwegian University of Science and Technology (NTNU).