Opportunities for and obstacles to science in preschools: views from a community perspective

Formålet med studien er å undersøke generelle mønstre for hvordan kulturelle og historiske faktorer spiller inn på utformingen av naturfagsaktiviteter i svenske førskoleklasser. Undersøkelsene ble forankret i aktivitetsteori og fokus er på hvordan praksisfelleskapet og læringskulturen i de respektive førskolene virker inn på barnas læring. Forskningsspørsmålet var: Hvordan innvirker førskolekulturer på førskolelæreres utforming av naturfagsaktiviteter?

Barna i samtlige førskoler fikk muligheter til å delta i naturfaglige aktiviteter. Førskolene tok i bruk et bredt spekter av tilnærminger til naturfaget, som for eksempel observasjoner av forskjeller, estetiske metoder, konkret/konseptuell forståelse, historiefortelling, fantasier og lek, frie naturopplevelser og eksperimenter. Sterke praksisfelleskap produserte sterkere relasjoner mellom læringsmål og læringsutbytte. Sterke praksisfellesskap kjennetegnes ved felles verdier knyttet til undervisernes rolle for barnas læring. I sterke praksisfelleskap med en læringskultur som tok utgangspunkt i naturfaglig innhold, ble det faglige innholdet kommunisert tydeligere til barna enn i sterke praksisfellesskap som tok utgangspunkt i barnas interesser. Sistnevnte felleskap uttrykte en frykt for å skolifisere aktivitetene, med resultat at underviserne forholdt seg mer passive og lot barna styre mye av aktivitetene selv.  I svake praksisfelleskap ble undervisningen, læringsmålene, aktivitetene og læringsutbyttet fragmentert og utydelig. Forskerne konkluderer dermed at strukturer og holdninger i praksisfellesskapet spiller en viktig rolle for utformingen av naturfaglige aktiviteter i førskolen.  

Datainnsamlingen fant sted i 14 svenske førskoler, primært fra urbane strøk,  som hadde tilgang til natur i nærområdet. Flertallet av deltakerne var barnehagepedagoger med universitetsutdanning, men noen var ansatte med relevant fagbrev. Samtaler med deltakerne om deres tanker og ideer knyttet til naturfagundervisning i førskolen ble tatt opp på lydbånd eller video. Forskerne observerte deretter naturfagsaktiviteter og -undervisning i førskolene. De observerte øktene ble tatt opp på video og feltnotater ble tatt. Pedagogene og fagarbeiderne deltok deretter i samtaler rundt observasjonsvideoene, og også disse samtalene ble tatt opp på lydbånd/video. Deretter ble det gjennomført semistrukturerte en-til-en-intervjuer med deltakerne.

Sundberg, B., Areljung, S., Due, K., Ekström, K., Ottander, C. & Tellgren, B. (2018). «Opportunities for and obstacles to science in preschools: views from a community perspective». International Journal of Science Education, 40(17):2061-2077.