Preschool teachers’ perspective on how high noise levels at preschool affect children’s behavior

Tidlig eksponering for lyd kan ha langtidsvirkende helseimplikasjoner som vi har liten kunnskap om i dag. Aldersspesifikk høring, læring av utilstrekkelige håndteringsstrategier og vekslende biologiske stressregulerende responser kan spille en rolle for helse på lang sikt. I Sverige går om lag en halv million barn mellom 1 og 5 år på førskolen. Lydeksponeringen i førskolene er periodevis og uforutsigbar, og nivåene kan nå 84 dB (innendørs) med et maksnivå på 118 dB LA_F, mest på grunn av barneaktivitet. For å øke den generelle forståelsen av implikasjonene av lyd i førskolen for helsen, beskriver denne studien barnas behavioristiske og emosjonelle reaksjoner til støy, og håndteringen av deres hverdagslige lydmiljø fra et førskolelærerperspektiv.

82% av respondentene mente at barns atferd ble påvirket ganske mye eller mye av støy. De mest fremtredende atferdsmønstrene ble kategorisert som: bli hørt, bli distrahert, vise negative interne følelser, folkemengde, unnvikelse, tilbaketrekking, være utslitt og læring. Den kvantitative analysen bekreftet en assosiasjon mellom det oppfattede bråket og støyforstyrrelser i førskolen og bekreftende rapportering av hvordan lyd påvirket barnas atferd. Den yngste aldersgruppen rapporterte støyrelatert atferd sjeldnere, og resultatene indikerer at barn i alderen 1 til 5 år blir mindre påvirket av støy enn de største barna. Pedagogisk orientering ikke var en signifikant faktor.

Datainnsamlingen bestod av spørreskjema som ble sendt i posten i perioden 2013–2014. 3986 førskolelærere svarte. Innholdsanalyse ble kombinert med en kvalitativ analyse. I den kvalitative analysen ble forklarende faktorer som støynivå og grad av plage ved støyen, faktorer relatert til førskolen og alderen på respondentene analysert i forhold til nøkkelspørsmålet: «Synes du at støynivået i førskolen har en innvirkning på barnas atferd?». Analysene ble utført ved bruk av logistisk regresjon. I grovanalysen var det kun en faktor om gangen som ble inkludert i modellen, mens den endelige justerte modellen inkluderte alle faktorene samtidig. Sannsynlighetsratetesten ble brukt for å vurdere modellens tilpasningsevne. Et signifikant nivå av p<0.05 ble brukt. Utdannelse (førskolelærerens utdannelse) og kjønn var en del av inkluderingskriteriene.

Svarene i fritekst ble analysert i en innholdsanalyse. I tillegg ble en manifestanalyse brukt for å beskrive de synlige og åpenbare aspektene ved svarene.

Waye, K. P, Fredriksson, S., Hussain-Alkhateeb, L., Gustafsson, J. & van Kamp, I. (2019). «Preschool teachers’ perspective on how high noise levels at preschool affect children’s behavior». PLoS ONE, 14(3):e0214464.