Kvalitet i barnehager i skandinavisk forskning 2006-2011: En systematisk forskningskartlegging.

Studien er en kartlegging av all skandinavisk forskning om kvalitet i barnehager publisert i årene 2006–2011. Formålet er å sette søkelyset på hvordan den skandinaviske forskningen beskriver og finner fram til kvalitet i barnehager.

På grunnlag av en gjennomgang av kartleggingene i perioden 2006–2011 ble 27 studier om kvalitet i barnehager inkludert.

Analysen av studiene viser at det er visse rammevilkår og strukturelle betingelser som er vesentlige for kvaliteten i barnehager, slik som personaltettheten, størrelsen på barnegruppene, rammeplanen, andelen ansatte med førskolelærerutdanning, lederkvalifikasjonene, rammene for innendørs- og utendørsaktiviteter samt samarbeidet mellom hjem og barnehage.

Videre tyder studien på at andelen mannlige førskolelærere, samt det å ha førskolelærere med en annen etnisk bakgrunn, har betydning for kvaliteten i barnehager. Dette gir bl.a. et stort utbytte for barn som selv har en annen etnisk bakgrunn. Forskning som ser på personaltetthet, viser klart at jo flere førskolelærere det er i en barnehage, desto høyere jobbstabilitet blir det blant det pedagogiske personalet. Personalet opplever at det gir dem mer overskudd til barna, og mer tid til å være sammen med dem. Særlig tid er en viktig komponent. I tillegg til større nærvær og mer overskudd til det enkelte barn gir mer tid økt arbeidsglede og trivsel blant personalet. En annen ting som vektlegges, er nyskapende pedagogisk praksis og organisering, men også frilek og uformell læring framheves som kvalitetskomponenter. Samtidig er en sterk ledelse med på å veilede og sette klare rammer, noe som bidrar positivt til kvaliteten i barnehagen. Videre er forskningen entydig når det gjelder sosialt utsatte barn. Generelt er det positivt for dem å være i barnehage, og jo tidligere det blir gjort en innsats, desto bedre er det for barna.

Studien viser også at en rekke områder, blant annet kvalitetsvurdering, innholdskvalitet og klare mål for økt kvalitet i barnehagene, ikke er noe forskningen er opptatt av. Endelig konkluderes det med at kvalitet er et diffust og uklart begrep, noe som vitner om at begrepet i seg selv ikke er tilstrekkelig undersøkt og definert. Når det ikke finnes en klar definisjon av kvalitet i barnehagen, blir det vanskelig å treffe konkrete tiltak for kvalitetsutvikling og -arbeid.

Datamaterialet er basert på tidligere kartlegginger av skandinavisk barnehageforskning som omhandler kvalitet i barnehager. Det er gjennomført kartlegginger i årene 2006–2011, og studien tar utgangspunkt i de studiene som er med i disse kartleggingene. Det omfatter til sammen 289 studier i perioden 2006–2011. I databehandlingen ble det innledningsvis gjort et søk etter emneordene «kvalitet», «effekt», «outcome», «output» og «utbytte» i disse 289 studiene. Deretter ble alle studier der disse ordene inngikk, lest. De som omhandlet kvalitet, enten ved konkret å definere kvalitet eller ved å redegjøre for en spesiell kvalitetsforståelse, ble tatt med i studien. Bare studier som omhandlet barnehager eller såkalte vuggestuer (småbarnsavdelinger), ble tatt med. Analysen tar utgangspunkt i de fire kvalitetstypene strukturell kvalitet, prosesskvalitet, innholdskvalitet og resultatkvalitet, som er funnet på bakgrunn av forekomst i studiene.

Sommersel, H.B., Vestergaard, S. & Søgaard, L.M. (2013). Kvalitet i barnehager i skandinavisk forskning 2006-2011: En systematisk forskningskartlegging. København: Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning.