”Documentation and Communication in Swedish Preschools”.

Dette er en studie av svenske barnehager hvor formålet er å undersøke kommunikasjonen mellom barnehagelærere og barn i situasjoner der barnehagelærere er opptatt av å dokumentere praksis. Hensikten med disse dokumentasjonssituasjonene er å illustrere pedagogiske prosesser og barnas læring og å gjøre barnehagelærerne oppmerksomme på det enkelte barns ferdigheter. Dokumentasjon er ifølge forfatterne noe som vies stor oppmerksomhet i Sverige for tiden. Det forklarer de med at dokumentasjon inngår som en del av den nasjonale læreplanen for barnehager, og at man i Sverige er sterkt påvirket av Reggio Emilia-pedagogikken. I denne studien er oppmerksomheten rettet mot hva barnehagelærere dokumenterer. Følgende forskningsspørsmål blir besvart i undersøkelsen: Hva karakteriserer kommunikasjon mellom barnehagelærere og barn når barnehagelærere samtidig dokumenterer? Hva fokuseres det på i dokumentasjonen?

Resultatene av studien viser at kommunikasjonen mellom barnehagelærere og barn i de konkrete dokumentasjonssituasjonene kan anta forskjellige former. Analysen viser at barnehagelærere enten opptrer som tause observatører, der det nesten ikke foregår noen kommunikasjon mellom dem og barna, eller som ivrige styrere av kommunikasjonen. I sistnevnte tilfelle er kommunikasjonen ofte livlig, og barnehagelæreren inntar en aktiv rolle for å dirigere barnas oppmerksomhet mot spesifikke fenomener (for eksempel hvordan maling drypper).

I begge tilfeller er kommunikasjonen i dokumentasjonssituasjonene målrettet og strategisk og kjennetegnet av et asymmetrisk subjekt–objekt-forhold i relasjonen mellom voksen og barn. Samtlige dokumentasjonssituasjoner er kjennetegnet av at barns handlinger blir gjenstand for undersøkelser. Kommunikasjonen er strategisk i den forstand at intensjonen er å få barna til å gjøre noe spesifikt: male en buss, bygge et tårn og så videre. Det er også hovedsakelig barns produkter eller prestasjoner, for eksempel malerier, svar på spørsmål eller forståelse av forholdet mellom objekter (f.eks. forholdet mellom en virkelig vanndråpe og en malt vanndråpe), som blir dokumentert. Dermed er det som regel aktiviteten og det barnet mestrer som er i fokus for dokumentasjonen, og ikke selve barnet.

Datamaterialet består av videoobservasjoner, og 157 minutters opptak av kommunikasjon mellom barnehagelærere og barn er analysert. Deltakerne var tretti barn fra ett til tre år og de sju barnehagelærerne deres. Dokumentasjonssituasjoner ble tatt opp på video etter hvert som de fant sted. De 157 minuttene med opptak besto av til sammen 15 dokumentasjonssituasjoner. Kommunikasjon blir i denne studien analysert ut fra Habermas’ teori om kommunikative og strategiske handlinger.

Emilson, A. & Samuelsson, I. (2014). ”Documentation and Communication in Swedish Preschools”. Early Years: An International Research Journal, 34(2), 175-187.