“Interaksjoner mellom de yngste barna med cochleaimplantat og andre barn i barnehagen”.

Forfattere
Hillesøy, S.
Johansson, E.
Ohna, S.
Kilde
Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 7(4), 1-21.
År
2014

Formål

Studien undersøker hvordan barn i alderen 1½–3 år med cochleaimplantat deltar i interaksjoner med andre barn i barnehagen, og hvordan cochleaimplantat skaper muligheter for barnas deltakelse. Et cochleaimplantat er et høreapparat der en del av teknologien er operert inn i det indre øret.

Resultat

Studien viser at et cochleaimplantat som gjør det mulig for barnet å få tilgang til lydmiljøet som omgir det, er et sentralt vilkår for at barnet skal kunne delta i interaksjoner. Cochleaimplantat gir fokusbarnet tilgang til både tale og andre betydningsfulle lyder.

 

Fokusbarna inngår i interaksjoner som er i både takt og utakt. I interaksjoner som er i takt, orienterer barna seg mot hverandre og har et felles engasjement i aktiviteten. Interaksjoner i utakt er kjennetegnet ved for eksempel interessekonflikter mellom barna. Fokusbarn inngår i interaksjoner med både takt og utakt, og dermed inngår de på lik linje med de andre barna. Det fremmer utviklingen av fokusbarnas sosiale kompetanse.

 

Studien viser også hvor sårbar barnets deltakelse i interaksjoner med andre barn er når teknologien svikter og barnet mister hørselen. På dette grunnlaget finner forskerne at når teknologien ikke virker, har fokusbarna ikke de samme vilkårene for å delta som barn med normal hørsel. Studien dokumenterer også at barnehagepersonalets kompetanse har stor betydning for hva som blir utfallet i situasjoner der teknologien svikter. For eksempel oppstår det episoder der cochleaimplantatet svikter og de voksne verken kan tegnspråk eller er kjent med implantatet. Dette fører til avbrudd i interaksjonen mellom barna.

 

Design

Det empiriske grunnlaget for studien er observasjoner gjort i tre norske barnehager. Barnegruppene i de tre barnehagene består av henholdsvis 14, 18 og 26 barn. Barna er i alderen 1½–3 år. Det er ett barn med cochleaimplantat i hver gruppe. Observasjonene består av interaksjoner mellom barn uten cochleaimplantat og ett barn med cochleaimplantat (fokusbarnet). Analysematerialet består av til sammen 8 timer og 19 minutter med videoopptak. Hver interaksjon varer mellom 10 sekunder og 47 minutter. Interaksjonene er transkribert etter et notatsystem som beskriver hvem som handler, og i hvilken rekkefølge, hvordan barna uttrykker seg, hva de gjør, og hva som skjer.

 

Det forskerne har vært opptatt av i analysen av materialet, er barnets deltakelsesprosesser, det vil si barnets bruk av fysiske og språklige midler i interaksjoner. I tillegg har de vært opptatt av forhold som kan relateres til fokusbarnets bruk av cochleaimplantat, og hvordan det påvirker barnets interaksjoner, for eksempel om cochleaimplantat gjør det mulig for barnet å delta på lik linje med de hørende barna, og hva som skjer når implantatet ikke virker og barnet mister hørselen. Materialet er analysert ved hjelp av begrepene takt og utakt. Disse begrepene har oppstått i løpet av analyseprosessen, ut fra at barnets interaksjoner i stor grad handler om å finne rytme, det vil si finne en takt som svarer til den de andre deltakerne i interaksjonen har.

Referanser

Hillesøy, S., Johansson, E. & Ohna, S. (2014). “Interaksjoner mellom de yngste barna med cochleaimplantat og andre barn i barnehagen”. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 7(4), 1-21.

Oppdragsgiver

Ikke oppgitt