Førskolelærere om barns oppholdstid i barnehagen.

Forfatter
Johansen, B.
Kilde
Nordisk barnehageforskning, 2(3), S. 99-113.
År
2009

Formål

Formålet med studien er å undersøke førskolelæreres oppfatning av barns tidsforbruk i barnehagen og hvilke konsekvenser disse oppfatningene har for foreldre og barn.

Studiens formål må ses i lys av en ambivalens mellom en historisk skepsis i Norge til at barn skal være i barnehagen på fulltid, og en nåtidig kontekst der begge foreldrene arbeider utenfor hjemmet og dermed er avhengig av barnehagene i hverdagen. I den institusjonelle konteksten har det samtidig foregått en forskyvning over mot prinsipper om såkalt new public management og brukertilpasning. Dette danner rammen for de oppfatningene undersøkelsen forsøker å belyse.

Resultat

Analysen viser at argumentene knyttet til barns tidsforbruk i barnehagene, konsentrerer seg enten om barnehagen eller familien. Det vil si at barna for eksempel bør være færre timer i barnehagen fordi de blir trette (barnehageargument), eller fordi det har større verdi å være med familien (familieargument). Begrunnelsene for at barn bør ha korte dager i barnehagen, er: 1) at barna blir slitne, 2) at kvaliteten på barnehagen er for dårlig, og 3) at barna har bedre av å være sammen med familien. Argumentene for at barn bør ha lange dager, er: 1) at de nyter godt av barnehagenes lærings- og utviklingstilbud, og 2) at noen barn opplever mer omsorg i barnehagen enn i hjemmet. Samlet sett er oppfatningene preget av mange ambivalenser og har et svært bredt spekter. Dette danner grunnlag for å diskutere førskolelærernes rolle som faglige eksperter, noe som kan knyttes opp mot brukertilpasningsargumentene der det til syvende og sist er foreldrene som er ansvarlige for valg av omsorgspraksis, og førskolelærerne som fremstår som ikke-ansvarlige. Barna kan dermed sies å bære risikoen av foreldrenes valg, og det er et åpent spørsmål hvordan førskolelærerne som fagpersoner kan forholde seg til dette.

Design

Studien arbeider kvalitativt med førskolelæreres oppfatninger. Datamaterialet består av 75 innsamlede spørreskjemaer og fire dyptgående, halvstrukturerte livsverdiintervjuer som utdyper kategoriene i spørreskjemaene.

Referanser

Johansen, B. (2009). Førskolelærere om barns oppholdstid i barnehagen. Nordisk barnehageforskning, 2(3), S. 99-113.

Oppdragsgiver

Finansiert av det norske Forskningsrådet under Velferdsprogrammet.