The Norwegian Early Childhood Education and Care institution as a learning arena: autonomy and positioning of the pedagogic recontextualising field with the increase in state control of ECEC content

Formålet med studien er å beskrive hvordan ekstern styring virker inn på barnehagelæreres autonomi og posisjonering. Forskningsspørsmålet er: Hvordan posisjonerer barnehagelærere seg i lys av den økende statlige kontrollen med barnehagens innhold?

De deltakende barnehagelærerne opplever at kravene til yrket har økt de siste ti årene, særlig etter at de norske barnehagene ble plassert under Kunnskapsdepartementet. Det betyr at barnehagelærerne nå er forpliktet til å følge flere statlige og lokale styringsdokumenter. Flere styringsdokumenter gir klarere retningslinjer når det gjelder barnehagens innhold, inkludert arbeidet med barns læring, og høyere krav til medarbeidernes kompetanse. De fleste barnehagelærerne synes det er positivt at det er kommet klarere retningslinjer for barnehagen fra politisk hold, og mener at det gjør innholdet rikere og øker bevisstheten om læring blant barnehagelærere og i barnehagen.

Forventningene til barnehagelærernes atferd påvirkes også av hvor stor kontroll de lokale myndighetene har over barnehagene, og av hvilke krav og forventninger styreren (head teacher) har til barnehagen som læringsarena. Graden av lokal styring er dermed avgjørende for mulighetene barnehagelærerne har til å posisjonere seg i utøvelsen av yrket. Barnehagelæreres muligheter til for eksempel å bestemme innholdet i barnehagens hverdag vil derfor variere fra barnehage til barnehage og fra kommune til kommune. Den enkelte barnehagelærers posisjonering er i den forstand særlig avhengig av graden av autonomi på lokalt nivå. Det skyldes at graden av statlig styring er den samme for alle barnehager, mens de lokale rammene og reglene i den enkelte barnehage varierer og dermed gir barnehagelærerne forskjellige posisjoneringsmuligheter.

Artikkelen er basert på kvalitative intervjuer med åtte erfarne barnehagelærere fra fire forskjellige kommuner. Intervjuene er sentrert rundt hverdagen i barnehagen, informantenes refleksjoner om barnehagen som læringsarena, barnehagens prioriteringsområder og eksisterende politiske prioriteringer.
Intervjumaterialet analyseres tematisk og belyses ut fra Bernsteins kodeteori, med vekt på begrepet framing som et verktøy til å belyse sammenhengen mellom den eksterne reguleringen og barnehagelærernes posisjonering.

Nygård, M. (2017). The Norwegian Early Childhood Education and Care institution as a learning arena: autonomy and positioning of the pedagogic recontextualising field with the increase in state control of ECEC content. Nordic Journal of Studies in Educational Policy, 3(3), 230-240.