Programming in preschool – with a focus on learning mathematics

Det overordnede formålet med studien er å undersøke hva som kan skje når programmering blir innført som en del av barnehagens hverdagsaktiviteter. Forskningsspørsmålet lyder: Hvordan utvikles 3–5-åringers matematiske læring, særlig romforståelsen (spatial thinking), gjennom systematisk deltakelse i programmeringsaktiviteter i barnehagen?

Forskeren poengterer at resultatene som presenteres, vektlegger regelmessighetene mellom aktivitetene i intervensjonen og barnas deltakelse i posttesten. Først og fremst viser resultatene at barna deltok i programmeringsaktivitetene med glede, og at barna intuitivt undersøkte og fant ut hva robotens kommandoknapper betydde. Når det gjelder barnas romforståelse, viser resultatene at intervensjonen gjorde det mulig for barna å utforske symboler og det å telle. I posttesten brukte barna ord som «frem», «tilbake», «roter» og «snu», og de brukte også hendene og kroppen til å vise hvordan roboten ville bevege seg på bakgrunn av forskjellige symboler. Videre viste barna evne til å sammenligne papirkartet (paper map) med rutekartet (gridded map) og symboler med bevegelser. I tillegg viste barna evne til å tenke seg frem til resultatene og konseptualisere handlinger og forhold mellom papirkart, rutekart og symboler.

Denne studien er basert på en intervensjon som ble gjennomført i en periode på fire måneder i to barnehager. Formålet med intervensjonen var å undersøke hvilket potensial programmerbare roboter hadde i matematikkundervisningen i barnehagen. Disse robotene, som var spesialdesignet for barn, skulle programmeres av barna ved hjelp av kommandoknappene på roboten. Kort sagt skulle barna programmere robotens bevegelser på to forskjellige rutekart (gridded maps). Det vil si at roboten beveger seg på kartet når den programmeres. Intervensjonen bestod av fire trinn der hvert barn skulle utføre to til tre aktiviteter med hver sin robot. Innholdet i aktivitetene varierte, men felles for dem var at barna selv skulle utforske matematiske ideer som å telle antall kommandoer, måle avstander på kartet og bestemme hvordan og hvor roboten skulle bevege seg. I alle aktivitetene skulle barna forsøke å forutsi resultatet før de programmerte roboten og reflektere rundt resultatet.

Før intervensjonen ble satt i gang, utførte forskeren en fortest med åtte barn. Hensikten var å få et utgangspunkt for å evaluere effekten av intervensjonen og for å kunne tilrettelegge intervensjonen på en bedre måte. Gjennom praktiske øvelser undersøkte forskeren barnas forståelse av retningsanvisninger (frem, tilbake, snu, høyre, venstre), evnen til å koordinere muntlige tallord (verbal number words) med handlinger og barnas romforståelse. Etter intervensjonen utførte forskeren en posttest med de samme åtte barna, der barnas forståelse, bruk av retningsanvisninger og deres evner til å koordinere symboler, kart og tallord med handlinger ble undersøkt gjennom praktiske øvelser. Barna fikk for eksempel et ark med piler på, som beskrev hvordan roboten skulle programmeres. Barna skulle programmere roboten ut fra instruksjonene og forutsi resultatet. Avslutningsvis skulle barna tegne robotens bevegelser på et papirkart.

Palmér, H. (2017). Programming in preschool – with a focus on learning mathematics. International Research in Early Childhood Education, 8(1), 75-87.