Who uses early childhood education and care services? Comparing socioeconomic selection across five western policy contexts

Formålet med studien er å sammenligne deltakelsesrater og sosioøkonomisk seleksjon til barnehagen (early childhood education and care services) i fem land og i relasjon til bestemte politiske faktorer. Hovedvekten ligger på henholdsvis spedbarnsalder (5–9 måneder) og tidlig barndom (36–41 måneder).

Studien viser at deltakelsesraten for barn i spedbarnsalderen var lavere i de landene hvor foreldrene hadde tilgang til minst seks måneders betalt foreldre-/svangerskapspermisjon, mens den i disse landene var høyere for barn i tidlig barndom. Høye deltakelsesrater hang sammen med universelle subsidier (det vil si subsidier som ikke bare var rettet mot familier med lav inntekt). Generelt var lav inntekt, lavt utdanningsnivå hos moren og mer enn ett barn i familien forbundet med redusert barnehagedeltakelse. I land med universell subsidiering ble effekten av lav inntekt og antall barn i familien redusert når foreldrebetalingen var henholdsvis inntektsjustert eller redusert for familier med flere barn. Norge var det landet hvor flest sosioøkonomiske effekter ble redusert, og samtidig det eneste landet som investerte mer enn 1 prosent av bruttonasjonalproduktet i tidlig barndom. Ikke desto mindre var det en konsekvent sammenheng mellom lavt utdanningsnivå hos moren og redusert bruk av barnehage i alle land. Blant familiene som brukte barnehage, var det få seleksjonseffekter for typen tjeneste (institusjonsbasert vs. ikke-institusjonsbasert), særlig for barn i tidlig barndom. Kort sagt viser studien at det er store variasjoner i barnehagedeltakelse på tvers av land, og at disse kan knyttes til politiske forskjeller mellom landene.

I denne studien integreres data fra fem kohorter av barn (i alt 21 437 barn) fra henholdsvis Storbritannia, USA, Nederland, Canada og Norge. Forfatterne bruker data fra fem longitudinelle studier, som alle inneholder informasjon om barnehagedeltakelse, familiebakgrunn og sosioøkonomiske faktorer. Disse studiene sammenlignes med hensyn til barnehagedeltakelse, bruk av institusjonsbaserte vs. ikke-institusjonsbaserte tjenester (pass i private hjem) og hvilken innflytelse sosioøkonomiske faktorer har på barnehagedeltakelsen. Forfatterne utfører også tester av en rekke spesifikke politiske faktorer, blant annet varigheten av betalt foreldre-/svangerskapspermisjon, subsidiert barnehage og redusert foreldrebetaling til familier med lav inntekt eller flere barn samt obligatorisk aktivitetsplikt for enslige foreldre som mottar overgangsstønad. Til slutt analyseres seks demografiske og sosioøkonomiske faktorer: etnisitet, morens alder, familieinntekt, morens utdanning, status som enslig forelder og antall barn i familien.

Petitclerc, A., Côtè, S., Doyle, O., Burchinal, M., Herba, C., Zachrisson, H. D., Boivin, M., Tremblay, R. E., Tiemeier, H., Jaddoe, V. W., & Raat, H. (2017). Who uses early childhood education and care services? Comparing socioeconomic selection across five western policy contexts. International Journal of Child Care and Education Policy, 11(3), 1-24.