I mangetydighedens mellemrum: Om pædagogers daglige vidensprocesser

Forfatter
Plum, M.
Kilde
Kbh.: Institut for Medier, Erkendelse og Formidling, Københavns Universitet.
År
2017

Formål

Formålet med studien er å utforske pedagogisk kunnskap som et relasjonelt fenomen i en barnehagehverdag, det vil si kunnskap slik den utfolder seg i relasjoner mellom barnehagelærere, men også mellom barnehagelærere, barn og hverdagens artefakter. Forfatteren utforsker dermed pedagogisk kunnskap ved å kaste lys på de sammenhengene og forbindelsene det pekes mot når barnehagelærere snakker om kunnskap, om det å vite eller om at de vet. Konkret søker forfatteren svar på tre forskningsspørsmål: (1) Hva vil det å vite ha å si for barnehagelærere som en del av deres daglige virke? (2) Hvilken betydning har de kollegaene man samarbeider med, for barnehagelæreres opparbeiding av kunnskap og kunnskapsutveksling? (3) Hvordan spiller barn, den konkrete institusjonen og barnehageelementer inn når det gjelder slike kunnskapsprosesser?

Resultat

Forfatteren konkluderer generelt med at relasjonene mellom barnehagelærere spiller en avgjørende rolle for utviklingen av kunnskap og for kvaliteten i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Studien peker på at det å vite ikke finnes i hodet til den enkelte barnehagelærer, men er distribuert i relasjonene mellom barnehagelærere, foreldre, barn, konkrete artefakter, regler, rom, offisielle formål, osv. Kunnskapen bor så å si i relasjonene.

Forfatteren finner blant annet at barnehagelærere hver dag agerer i en flertydighet som hele tiden krever en form for stabilisering, for eksempel av en spisesituasjon eller en situasjon der barna skal ha på seg klær. Ved å opparbeide relasjoner til hverandre blir barnehagelærere i stand til «å dekke hverandres områder» (at dække hinandens linjer), det vil si de blir i stand til å stabilisere – gripe, koordinere, skape sammenheng og orden – i deler av flertydigheten på måter som avlaster den andre barnehagelæreren. Når barnehagelærerne ikke kjenner hverandre, opplever de derimot inkompetanse og manglende mestring av dagligdagse hendelser – ikke nødvendigvis hos den andre, men hos seg selv. Analysen peker dermed på at opplevelsen av å være en kompetent, handlende barnehagelærer i høy grad hviler på relasjonene både til barn og voksne i barnehagen. Med begrepene infrastruktur, inntegning (å fange opp og forstå ulike tegn som gjør at man blir en del av fellesskapet), å dekke hverandres områder og institusjonell tilpasning konseptualiserer forfatteren samarbeidets spesielle karakter og setter søkelyset på en relasjonelt opparbeidet kunnskap som igjen danner grunnlag for barnehagelæreres løpende kunnskapsutveksling.

Forfatteren peker på at man som ny medarbeider i en institusjon ikke kan utnytte bakgrunnshistoriene om barn og familier og institusjonens rutiner. Dermed kan det være vanskelig å være oppmerksom på spesielle forhold og å støtte spesielle pedagogiske forhold for de enkelte barna. Det fører til at de medarbeiderne som er på arbeid med en ny kollega, blir overbelastet fordi de får ansvaret for alle områdene. Det vil si at de står alene med ansvaret for å gripe, koordinere og skape sammenheng og orden i den institusjonelle hverdagen. Ifølge forfatteren kan dette være med på å forklare hvorfor vikarer ikke nødvendigvis oppleves som en hjelp. Det kan også forklare hvorfor barnehagelærere som er spesielt utpekt til å jobbe med for eksempel språk eller motorikk, kan oppleve at det er vanskelig å spre kunnskapen sin, og hvorfor det å sende to medarbeidere på kurs ikke oppleves som en kunnskapsinvestering som får betydning for praksis. Hvis man betrakter pedagogisk kunnskap som et relasjonelt fenomen, kan man ifølge forfatteren stille spørsmål ved selve ideen om at én enkelt barnehagelærer kan beskrives som god, kunnskapsrik eller kompetent.

Design

Det empiriske materialet er basert på feltarbeid i to integrerte institusjoner som har like profiler. Det vil si at begge betegner seg som strukturerte. I hver institusjon fulgte forfatteren to barnehagelærere som var vant til å samarbeide (de arbeidet på samme avdeling/grupperom), men som skiftet på å bytte plass, slik at de fikk arbeide i en ny institusjon med en ny makker. Ideen var å få barnehagelærerne til å inngå i en barnehagehverdag som ikke var helt fremmed for dem, men med mennesker, rom og artefakter som de ikke hadde en relasjon til fra før. Ved å få barnehagelærerne til å bytte plass ønsket forfatteren å gjøre det kjente fremmed og dermed fremkalle refleksjoner rundt det som ellers fremstår som normalt, og som tas for gitt. Forfatteren har dels observert barnehagelærerne i deres vante rammer og dels i ukjente rammer. I tillegg har forfatteren intervjuet og arrangert refleksjonsfora med de nye makkerparene. Involverte assistenter er også blitt intervjuet.

Referanser

 Plum, M. (2017). I mangetydighedens mellemrum: Om pædagogers daglige vidensprocesser. Kbh.: Institut for Medier, Erkendelse og Formidling, Københavns Universitet.

Oppdragsgiver

Prosjektet er finansiert i et samarbeid mellom BUPLs forskningsfond og Københavns Universitet.