Early preschool environments and gender: Effects of gender pedagogy in Sweden

Formålet med studien er å undersøke om 3–6-åringer oppfatter kjønn forskjellig, avhengig av om de går i en barnehage som arbeider med kjønnsnøytral pedagogikk (gender-neutral pedagogy), eller i en konvensjonell barnehage. Forfatterne definerer en kjønnsnøytral barnehage som en barnehage med spesifikke retningslinjer og praksisformer som aktivt skal skape et kjønnsnøytralt miljø.

En større andel av barna i den kjønnsnøytrale barnehagen var interessert i å leke med ukjente barn av motsatt kjønn enn i de konvensjonelle barnehagene. Barna fra den kjønnsnøytrale barnehagen scoret også lavere i oppgaven som handlet om kjønnsbasert stereotypifisering, noe som vil si at de i mindre grad var tilbøyelige til å tildele ukjente gutter og jenter spesielle, kulturelt bestemte trekk. Barna fra den kjønnsnøytrale barnehagen var imidlertid ikke mindre tilbøyelige til automatisk å kode andre menneskers kjønn, og det var like stor sannsynlighet for at disse barna foretrakk lekekamerater av samme kjønn i barnehagen, som barna fra de konvensjonelle barnehagene.

Ifølge forfatterne viser resultatene at kjønnsnøytral pedagogikk kan ha en moderat innflytelse på hva barn tenker og føler om mennesker av forskjellig kjønn, mens barnas tendens til spontant å legge merke til kjønn ikke ser ut til å bli påvirket. Den pedagogiske praksisen i barnehagen kan dermed ha en meningsfull effekt på barns kjønnsoppfatning tidlig i barnas utvikling. Forfatterne understreker imidlertid også at barnas automatiske koding av kjønn, kjønnslige preferanser og stereotypifisering i begge barnehagetypene indikerer at andre faktorer enn barnehagepedagogikk bidrar til barnas utvikling av kjønnskategorier tidlig i livet.

Åtti barn mellom 3 og 6 år fra én kjønnsnøytral og tre konvensjonelle barnehager deltar i en rekke målinger som er designet for å vurdere kjønnsbaserte sosiale preferanser, kjønnsstereotypier og automatisk koding av kjønn. Målet er å teste om barnehagemiljøet virker inn på barnas kjønnsbevissthet. Barna utfører først en oppgave om automatisk koding av kjønn og deretter ulike oppgaver som er beregnet på å vurdere barnas kjønnsoppfatninger og kjønnsbasert stereotypifisering. I oppgavene ser barna på en rekke fargebilder av barn iført kjønnsnøytrale klær, men med ulik lengde på håret og tydelige gutte-/jentenavn. Én oppgave går for eksempel ut på at barnet ser på et bilde av en gutt og et bilde av en jente og deretter blir stilt spørsmålet: «Hvilket barn ville du helst leke med? Du kan velge Miranda, Dennis eller begge.» Formålet med de forskjellige oppgavene er å undersøke om barna fra den kjønnsnøytrale barnehagen er mindre oppmerksomme på kjønn eller mindre tilbøyelige til å benytte kjønnsmarkører enn barn fra konvensjonelle barnehager. Barnas foreldre supplerer med informasjon om for eksempel familiens utdanningsnivå og valg av barnehage. Datamaterialet analyseres statistisk med generaliserte lineære regresjonsmodeller.

Shutts, K., Kenward, B., Falk, H., Ivegran, A., & Fawcett, C. (2017). Early preschool environments and gender: Effects of gender pedagogy in Sweden. Journal of Experimental Child Psychology, 162, 1-17.