The concept of strategy in the early childhood education and care sector

Formålet med studien er å bidra til en bedre forståelse av hvordan begrepene strategi og strategisk ledelse forstås og praktiseres i barnehagesektoren. Dette gjør forfatteren ved å se nærmere på hvordan strategi beskrives i policydokumenter på forskjellige nivåer i barnehagesektoren i Norge, hvordan styrere forstår begrepet strategisk ledelse, og i hvor stor utstrekning styrerne arbeider med strategi i sin egen barnehage.

Dokumentanalysen viser at policydokumenter både på nasjonalt, kommunalt og institusjonelt nivå inneholder et eller annet strategisk perspektiv eller redskap. Selv om termen kvalitet brukes langt oftere enn strategi i de undersøkte dokumentene, konkluderer forfatterne med at dokumentenes form og tilsiktede funksjon tydelig viser at dokumentene faktisk er strategiske planer, og at strategi er en integrert del av det perspektivet som ligger bak den organisatoriske planleggingen i barnehagesektoren.

I intervjuundersøkelsen finner forfatterne at styrerne hovedsakelig arbeider med strategi ved å utvikle forhold og sentrale funksjoner innenfor barnehagen. Analysen indikerer imidlertid også at strategi forstås og praktiseres på forskjellige måter. Forfatternes analyse identifiserer fire hovedkategorier som gjenspeiler styrernes forskjellige ledertyper:

1) Den pragmatiske fornyeren (the pragmatic renewer)
Ifølge forfatterne synes den pragmatiske fornyeren å utvikle og implementere mange strategiske aktiviteter i praksis, uten å være bevisst på begrepet strategisk ledelse. Den pragmatiske fornyeren legger for eksempel vekt på barnehagens indre liv og verdiene som inspirerer ideen bak barnehagen. I tillegg er hun eller han opptatt av å løse spesifikke problemer. Forfatterne finner mange eksempler på denne typen styrere.

2) Den styrende lederen (the operations manager)
Den styrende lederen er vanligvis ikke bevisst på begrepet strategisk ledelse, men legger vekt på spesifikke, daglige rutiner og gjøremål i barnehagen. Denne ledertypen bruker ikke mye tid og energi på å utvikle nye initiativer i barnehagen eller på å forsøke på å styrke samarbeidet med eksterne interessenter. Oppmerksomheten er i stedet rettet mot å gjøre hverdagen så problemfri som mulig.

3) Den strategiske lederen (the strategic manager)
Den strategiske lederen arbeider aktivt for å styrke sammenhengen mellom barnehagen og det omkringliggende miljøet. Det kan for eksempel handle om å reklamere for barnehagen eller å posisjonere seg selv overfor andre barnehager i kampen om økonomiske ressurser og politisk goodwill. Denne ledertypen har både en tydelig forståelse av begrepet strategisk ledelse og er i stand til å ta i bruk strategiske aktiviteter i barnehagen.

4) Den utviklende filosofen (the developmental philosopher)
Den utviklende filosofen er kjent med begrepet strategisk ledelse, men er i mindre grad i stand til å realisere det hun eller han vurderer som viktig strategisk arbeid. Ifølge forfatterne er denne ledertypen mer sjelden.

Forfatterne utfører en dokumentanalyse av den norske rammeplanen fra 2006 og 2011, kommunale policyplaner fra to utvalgte kommuner og årsplaner fra seks barnehager i de to kommunene. I tillegg gjennomfører forfatterne semistrukturerte intervjuer med ti styrere (managers) fra forskjellige typer barnehager (små og store, fra by og land, offentlige og private). Intervjuene legger vekt på forskjellige ledelsesfunksjoner, styrerens lederidentitet, barnehagen som en lærende organisasjon, den nasjonale læreplanen og statlige mål for læring i barnehagesektoren samt forskjellige ledelsesformer i barnehagen.

Vannebo, B. I., & Gotvassli, K.-Å. (2017). The concept of strategy in the early childhood education and care sector. European Early Childhood Education Research Journal, 25(1), 4-18.