Of routine consideration: ‘civilising’ children’s bodies via food events in Swedish and English early childhood settings

Formålet med studien er å utforske i detalj det «siviliserte» barn og hvordan praksiser knyttet til måltider i barnehager i Sverige og England bidrar til å over-sivilisere barnas kropper.

I studiens undersøkelser av over-sivilisering av barns kropper kommer generasjonsforskjeller i forgrunnen. Det overdrevne fokuset på å styre barns kropper begrenser barnas kropper som «usiviliserte» i kontrast med de voksnes «siviliserte» kropper.

De barnehageansatte som ble observert og intervjuet, hadde ulike syn på kroppslige regler. De ulike synspunktene viser også at det er beviser for forhandlinger og uenigheter mellom barnehageansatte om måltider. Noen barnehageansatte fremhevet strengere regler om mat og hva og hvordan barna spiser. Andre barnehageansatte mente at det viktigste med måltidene var at barna fikk en positiv erfaring med felles måltider.

I tillegg til data som kan forstås innenfor rammen av å «sivilisere» kroppen, kan mye av dataen i studien også vise til at barna og de barnehageansatte er engasjert i en kontinuerlig prosess av samskaping og forhandlinger om reglene for atferd knyttet til måltider.

Studien peker på en uoverensstemmelse mellom pedagogikken brukt under måltider sammenlignet med andre deler av dagen. Forfatterne mener at for å utfordre de hegemoniske normene om alder og «sivilisering», og åpne opp for demokratiske rom i barnehagen – inkludert i måltider, er det viktig at de ansatte tar barnas forhandlinger og motstand til reglene inn i sine vurderinger.

Denne studien bygger på data fra to ulike etnografiske prosjekter, et i Sverige og et i England.

Den svenske delen av studien er gjennomført i to svenske barnehager i en svensk by med barn i alderen 1-5 år og 3-5 år og undersøkte hvordan barn og voksne forholdt seg til normer om alder og kjønn i hverdagen. Dette inkluderte settinger som måltider, lek og sirkeltid. Datainnsamlingen til denne delen av studiet foregikk over 2 år, med besøk i barnehagen 2-3 ganger i uken.

Den engelske delen av studiet ble gjennomført i fire barnehager i London-området med barn i alderen 6 måneder til 5år. Denne delen av studiet undersøkte praksiser knyttet til mat og drikke. Datainnsamlingen til denne delen av studiet foregikk over 3 år med besøk i barnehagen én gang i uken.

Metoden for datainnsamling var i hovedsak deltakerobservasjon, i tillegg til feltnotater med refleksjoner nært i tid og deltakerintervjuer som besto av uformelle samtaler med både barn og barnehageansatte.

Albon, D. & Hellman, A. (2019). “Of routine consideration: ‘civilising’ children’s bodies via food events in Swedish and English early childhood settings”. Etnography and Education, 14(2):153-169.