Characteristics of staff-child interaction in 1-3-year-olds' risky play in early childhood education and care

Studien undersøker om konseptet stillasbygging kan brukes til å beskrive mønstre i personell-barn-interaksjon i 1-3-åringers risikofylte lek i barnehagen. Studiens formål er todelt: (1) å undersøke relevansen av begrepet stillasbygging i forhold til personell-barn-interaksjon og risikofylt lek, og (2) å undersøke mønstre i personell-barn-interaksjon i forbindelse med risikofylt lek.

Resultatene indikerer at stillasbygging er et relevant teoretisk begrep for å beskrive høykvalitets personell-barn-interaksjoner, som leder til økte muligheter for utviklingsmessig stimulering. Av de 171 tilfellene av risikofylt lek hvor pedagogiske medarbeidere var til stede, reagerte de ikke i 70 av tilfellene (41%). Personell-barn-interaksjon med direkte tilknytning til risikofylt lek fant sted i de resterende 101 tilfellene. Av disse 101 tilfellene ble «stillasbygging»- og «ikke-stillasbygging»-interaksjon observert i henholdsvis 78% og 22% av tilfellene.

Totalt deltok fem barnehager i studien. Utvalget bestod av 53 barn mellom ett og tre år, samt 21 pedagogiske medarbeidere, 15 kvinner og seks menn. Barna bestod av 28 gutter og 26 jenter (26 barn på ett år, 20 barn på to år og syv barn på tre år). Gruppene med 1-3-åringer ble observert i ti dager (198 tilfeller av risikofylt lek). Barnehagene ble valgt blant barnehagene som deltok i forskningsprosjektet BePro (Better provision for Norway´s children in ECEC). To av barnehagene ble valgt på bakgrunn av sine respektive skår på tester av småbarns fysiske miljø (ITERS-R score). For potensielle kontrasteffekter ble det valgt én barnehage fra de høyest skårende barnehagene og én barnehage fra de lavest scorende barnehagene. Videre ble to natur-/friluftsbarnehager valgt basert på tidligere forskning om at man hadde større sjanse for å få relevante observasjoner utendørs. Til slutt ble en barnehageavdeling med kun ettåringer valgt for å få mer detaljerte observasjoner av denne spesifikke aldersgruppen. Data ble hovedsakelig innsamlet ved etnografiske metoder, som vil si at forskeren tok del i barnas hverdagsliv i barnehagen, men bare tok opptak av utvalgte aspekter eller fenomen. Observasjonene ble inndelt i to hovedkriterier: subjektiv og objektiv risiko i en gitt situasjon.

Kleppe, R. (2018). "Characteristics of staff-child interaction in 1-3-year-olds' risky play in early childhood education and care". Early Child Development and Care, 188(10):1487-1501.