Formål
Formålet med studien var å observere 1 år gamle barns seperasjon og gjenforening med sine mødre etter å ha gått i barnehagen i 1 måned, for så å analysere observasjonene i forhold til tilknytningsteori. Analysen har hovedfokus på uttrykk for protester, fortvilelse og likegyldighet hos barna. Forfatterne stiller følgende spørsmål: (1) hva karakteriserer barnas reaksjoner og atferd under seperasjoner og gjenforeninger med sine primære omsorgspersoner? (2) hvordan møter de barnehageansatte barnas behov i denne overgangen?
Resultat
Etter 1 måned i barnehagen viste alle de observerte barna separasjonsangst. På morgenen viste 5 barn protestrelatert atferd, og 6 barn viste tegn på fortvilelse. På ettermiddagen viste 3 av barna protestrelatert atferd, mens 7 barn viste tegn til fortvilelse. 1 av barna viste tegn til likegyldighet ved begge overganger. Alle barna viste tydelige tegn til separasjonsangst, men så ut til å være i ulike faser etter 1 måned i barnehagen.
Halvparten av guttene viste protestrelatert atferd i sammenheng med separasjonene, men bare 1 av jentene viste protestrelatert atferd. Ved gjenforeningene viste flere av barna en blanding av atferd. Dette kan, ifølge forfatterne, indikere at separasjonsfasene bedre kan forstås som bevegelige dimensjoner enn som faste kategorier.
I studien hadde bare 2 av de 10 barnehagene den anbefalte 3:1-bemanningen. Bemanning på 4:1 var vanlig, og på morgener og ettermiddager var det ofte enda flere barn per voksen. Forfatterne påpeker at det er et paradoks at bemanningen er lavest på tidlige morgener og sene ettermiddager når barna er trøtte og mest sårbare. De observerte barna som gråt fikk etter hvert oppmerksomhet, men det var ofte for mange gråtende barn i forhold til ansatte for å kunne få 1:1 oppmerksomhet. Stille og passive barn var enklere å ignorere og etterlate til seg selv. Lav bemanning, manglende utdanning og formell opplæring, og varierte språkevner kan ifølge forfatterne bidra til å forklare noen av disse observasjonene.
Design
Studien består av videoobservasjoner av 12 barn i alderen 13-16 måneder fra 10 ulike norske barnehager. Utvalget besto av 3offentlig eide barnehager og 7 private barnehager. De deltakende barna var ved tilfeldighet 6 jenter og 6 gutter, som alle hadde gått i barnehagen i rundt en måned. Datamaterialet ble analysert ut fra tilknytningsteori. Familiene ble rekruttert av helsesykepleiere i en norsk kommune. Samtlige av barna var enebarn, generelt friske og ingen hadde spesielle behov. Familiene ble forespurt om observasjoner sammen med barnas primære omsorgspersoner, som resulterte i at 12 mødre deltok.
Utdanningsnivået og erfaringen til de barnehageansatte varierte i stor grad. Mer enn halvparten av de observerte barnehageansatte hadde ikke norsk som morsmål og hadde språkvansker. Alle de primære omsorgspersonene snakket flytende norsk.
Referanser
Klette, T. & Killen, K. (2018). "Painful transitions: a study of 1-year-old toddlers' reactions to separation and reunion with their mothers after 1 month in childcare". Early Child Development and Care, 189(12):1970-1977.