Children’s crying in play conflicts: A locus for moral and emotional socialization

Formålet med studien er å videreutvikle forståelsen av gråt og responser på gråt som interaksjonelle og sosiokulturelle fenomener i en barnehagekontekst. Studien undersøker barns lek og voksnes responser på konflikter i lek mellom jevnaldrende som resulterer i gråt. Mer spesifikt tar studien utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: (1) hva er de sosiale funksjonene av gråt i konflikter mellom jevnaldrende barn? (2) hvordan kan barnehagebarnas responser på jevnaldredes gråting bli forstått i forhold til institusjonelle normer og verdier og barnas gruppekultur med jevnaldrende? (3) hva karakteriserer det emosjonelle og moralske sosialiseringspotensialet i barnehagelærens responser til barns gråt?   

Funnene fra studien viser at små barn bruker gråt som en kommunikativ handling som inviterer til en aktiv respons fra de barnehageansatte på moralske overtramp fra jevnaldrende. Gråtingen ble adressert av de ansatte. Barna oppgraderte bemerkelsesverdigheten av gråten ved å ta i bruk ulike teknikker, som bruk av pauser, utsette gråting, og å forflytte seg til en lokasjon som ville være mer merkbar for andre, særlig de ansatte.  

Resultatene fra studien viser at vedvarende gråt, når de ansatte responderte og bidro til konfliktløsning, var problematisk og ble sett på av de ansatte som upassende. Ettersom de ansatte hadde anerkjent problemet og konflikten som var årsaken til gråtingen, forventet de at barnet skulle delta i konfliktløsning på en skikkelig måte. 

Oppsummert viser studien at barna konfigurerer sin egen gråt som en kroppslig og offentlig synlig handling med intensjon om å bli lagt merke til av de barnehageansatte, hvis responser utgjør den moralske innrammingen av konflikt i lek. 

Denne studien er en del av en større studie. Den aktuelle studien baserer seg på videoetnografi gjennomført i en svensk barnehage. Videoopptakene er gjort i to ulike grupper i barnehagen: en gruppe med barn i alderen 1-3 og en gruppe i alderen 4 år. I alt består respondentene av 38 barn og 9 barnehageansatte. Majoriteten av de ansatte var utdannede barnehagelærere. Fokusgruppen besto av 5 barn som ble valgt basert på sin alder (18 måneder-2 år ved starten av opptakene). Videoopptakene var ikke begrenset til bare fokusbarna. Opptakene er gjort av aktiviteter som representerer typiske dager i barnehagen. 

Kvist, M. H. (2018). “Children’s crying in play conflicts: A locus for moral and emotional socialization”. Research on Children and Social Interaction, 2(2):153-176.