Formål
Studien undersøker hvordan barnehagebarn reflekterer over forholdet mellom natur og mennesker gjennom samtaler om bildeboka De to gamle og livets tre. Formålet er å belyse det komplekse samspillet mellom trær og mennesker slik det fremkommer i barnelitteraturen.
Resultat
Studien fremhever barnas evne til selvstendig meningsskaping. Gjennom fantasifulle, empatiske og kritiske perspektiv kunne barna reflektere over naturens behov og egenverdi. Med utgangspunkt i bokens historie bidro barna med forslag til nye former for interaksjon mellom mennesker og naturen. Barna hadde lekne og tankevekkende refleksjoner knyttet til de ulike forholdene som må ligge til rette for å få et frø til å spire. Resultatene viser at en åpen formidlingsmetode, der barn får delta uten forhåndsbestemte læringsmål, kan gi rom for både lek og dyp refleksjon.
Design
Studien er en del av prosjektet Lydhør i Kongsgården, som involverer en avdeling i en norsk barnehage. Gjennom prosjektet ble bildeboken De to gamle og livets tre formidlet og dramatisert. En gruppe på mellom fem og åtte barn i 4 til 5 års alderen deltok i prosjektet. Datamaterialet består av feltnotater, lydopptak av litterære samtaler med barna, fotografier fra formidlingen av boken, samt barnas egne tegninger. Forskerne analyserte materialet med fokus på barnas refleksjoner i møte med boka.
Referanser
Krogstad, A., & Hovik, L. (2023). Barns refleksjoner om forholdet mellom natur og mennesker i litterære samtaler om bildeboka De to gamle og livets tre. Nordic Journal of Art & Research, 12(2), 1–25.