Formål
Studien undersøker barns mobilitetsmønster i offentlige rom innenfor konteksten av en mobil barnehage (buss). Fokus er spesielt på hvordan materialitet spiller inn på barnas bevegelsesmønster.
Resultat
Barn i mobile barnehager bør ses som en kollektiv kropp i bevegelse i offentlige rom. Gjennom denne kollektive kroppen kan barna forhandle sine egne mobilitetspraksiser og bruke handlefriheten sin. Studien viser hvordan den kollektive kroppen er bygget på samlingen av og samarbeidet mellom barnas og barnehagelærernes kropper og materielle objekter. Den kollektive kroppen hjelper blant annet barna å gjøre krav på deres demokratiske rett til å innta det offentlige rom.
Design
Studiens datamateriale ble samlet inn over 14 måneder i en mobil barnehage i Sverige. Det teoretiske rammeverket for analysene er mobil etnografi. Tre barnehagelærere og omtrent 20 barn (4-6 år) deltok i studien. Forskerne samlet in data ved deltakende observasjon med videopptak og feltnotater.
Referanser
Ladru, D. E. & Gustafson, K. (2020). “Children's collective embodiment—Mobility practices and materialities in mobile preschools". Population, Space and Place, 26(3):artikkel 2322.
Oppdragsgiver
Riksbankens Jubiléumsfond, Sverige