Kan daginstitutioner gøre en forskel? Erfaringer fra empirisk forskning og perspektiver for fremtiden.

Forfatter
Jensen, B.
Kilde
I: Ploug, N. Social arv og social ulighed (1. udgave, S. 68-99). København: Hans Reitzel Forlag.
År
2007

Formål

Studien har som formål å undersøke om barnehagen kan gjøre noen forskjell for de sosialt utsatte barna. Studien fokuserer på følgende fem områder: identifisere sosialt utsatte barns signaler, generelle pedagogiske prinsipper, konkrete innsatser for sosialt utsatte barn, førskolelærernes evalueringer av effekt og viktigheten av pedagogisk profesjonalisme.

Resultat

Undersøkelsen viser at barnehagene kan gjøre en forskjell for utsatte barn. Dette krever et tydelig fokus på saken fra personalets side samt langvarig innsats. Undersøkelsen viser blant annet at andelen sosialt utsatte barn i barnehagene varierer betydelig. 25 prosent av barnehagene har mindre enn ti prosent sosialt utsatte barn, mens det i 13 prosent av barnehagene er 20‒50 prosent sosialt utsatte barn. Halvparten av barnehagene har ingen spesielle metoder eller innsatser rettet mot sosialt utsatte barn. Når det gjelder betydningen av pedagogisk profesjonalisme, peker undersøkelsen dessuten på at det er viktig at personalet får anledning til å uvikle sin kompetanse. For eksempel er det viktig å sette av tid til pedagogisk refleksjon, kommunikasjon og diskusjon av den pedagogiske profesjonaliteten i institusjonen. Undersøkelsen konkluderer med at fremtidige intervensjoner bør: 1. fokusere på handlekompetanseløft blant førskolelærerne, og 2. være basert på et innovasjonsparadigme i stedet for å fokusere på de enkelte barnas mangler, 3. ha støtte i det politiske og administrative systemet. Dersom fremtidige intervensjoner skal lykkes, må to kriterier være oppfylt: 1. kvalitetsutvikling i institusjonene må bygge på eksisterende mål, 2. vi må styrke barnas utbytte av å være i barnehage ved at vi støtter deres kompetanse og evne til å mestre sitt eget liv både her og nå og på lengre sikt.

Design

Undersøkelsen er en etnografisk effektstudie og designet som en tverrsnittsundersøkelse. Studiens datamateriale er spørreskjemabesvarelser fra 2 722 styrere, førskolelærere og barnehageassistenter fordelt på cirka 1 000 barnehager, samt observasjoner og intervjuer med personalet i utvalgte barnehager.

Referanser

Jensen, B. (2007). Kan daginstitutioner gøre en forskel? Erfaringer fra empirisk forskning og perspektiver for fremtiden. I: Ploug, N. Social arv og social ulighed (1. udgave, S. 68-99). København: Hans Reitzel Forlag.

Oppdragsgiver

Ikke oppgitt.