”Barn, IKT og etikk: en studie i digital etisk dannelse, med norske barnehager som case”.

Studien undersøker teknologietikkens bidrag til digital etisk dannelse i en norsk barnehagekontekst. Teknologietikk handler om de etiske aspektene ved barns bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Formålet er å bidra til teknologietikken ved å undersøke hvordan teknologietikken kan bidra til digital etisk dannelse i barne­hagen. Dette belyses gjennom følgende forskningsspørsmål: Hvilken konkret bruk av IKT i barnehagen er relevant å drøfte med tanke på et teknologietisk bidrag til digital etisk dannelse i barnehagen? På hvilken måte kan teknologietiske drøftinger knyttet til de ovennevnte bruksområdene brukes som diskursive innspill til barns digitale etiske dannelse? På hvilken måte kan teknologietiske drøftinger med basis i dydsetikk og Løgstrups metafysikk bidra til et pedagogisk program for digital etisk dannelse i barne­hagen?

Studiens empirisk baserte analyse viser hvordan ulike IKT-verktøy brukes i barnehagen. Mer spesifikt belyses fotografering, dataspilling og Internett. På grunnlag av den empiriske undersøkelsen utvikler forfatteren fem generelle teser om hva digital etisk dannelse er.

Digital etisk dannelse er når man forstår

1) hva tilbakeholdenhet er ved bruk av et digitalt verktøy, og også utviser tilbakeholdenhet i praksis når situasjonen krever det. Tesen er at tilbakeholdenhet er en karakteregenskap som er relevant i enhver henseende i livet, der alt er en avveining av for mye og for lite;

2) at det finnes en balanse mellom for lite og for mye i forbindelse med bruk av digitale verktøy. Her kan man balansere mellom risiko og muligheter, mellom kontroll og frihet, mellom feighet og dumdristighet;

3) at man må vurdere hvor mye makt som kan ligge i et fotografi, og behandler det deretter. I dette ligger en vurdering av om fotografiet kan være til skade eller glede for andre;

4) forskjellen på dataspillets indre etikk og ens egen ytre dagligdagsetikk, altså når man forstår at det er forskjell på den etikken som ligger i selve spillet, og den etikken som gjelder i virkeligheten utenfor spillet;

5) å anvende en praktisk digital kompetanse ved bruk av Internett som innebærer at man har utviklet et filter mot uønsket påvirkning og kan skjerme seg selv mot skader ved bruk av Internett. Internett skal være et nyttig verktøy og ikke noe man er slavebundet av.

De fem tesene gjelder i sin alminnelighet og er ikke alderstilpasset barn, men gir en nærmere beskrivelse av dannelsen som et mål. Undersøkelsen munner derfor ut i en rekke anvisninger på hva barnehagene kan gjøre for å fremme barns digitale dannelse.

Studien bygger på tre typer undersøkelser, én empirisk og to teoretiske. Den empiriske delen undersøker hvilke digitale aktiviteter som er etisk interessante å drøfte, og er inndelt i en forundersøkelse og en hovedundersøkelse. Forundersøkelsen er basert på en kvantitativ, nettbasert spørreskjemaundersøkelse utført i 44 norske barnehager (Dronning Mauds Minne Høgskoles praksisbarnehager). Hensikten med spørreskjemaet var å kartlegge barnas tilgang til IKT i barnehagen og de ansattes bruk av og tilgang til IKT i barnehagen. På grunnlag av forundersøkelsen er det i hovedundersøkelsen gjort 15 observasjoner og 11 intervjuer i 8 barnehager som bruker flere forskjellige digitale verktøy. Observasjonene er basert på situasjoner der barn bruker IKT, og personalet intervjues om sine erfaringer med bruk av IKT sammen med barna.

Den teoretiske undersøkelsen i avhandlingens andre del undersøker de tre temaene fotografering, dataspilling og Internett. Temaene belyses dels i et informasjons- og kommunikasjonsetisk perspektiv, dels som artefakt, det vil si i lys av verktøyets historie og utvikling, og dels i et teoretisk perspektiv.

I den tredje delen undersøkes IKT og barns digitale dannelse i et dydsetisk teoretisk perspektiv. Det som er i fokus, er ønskede karakteregenskaper og hvordan man bør forholde seg ved bruk av fotografering, dataspill og Internett.

Sando, E.S. (2014). ”Barn, IKT og etikk: en studie i digital etisk dannelse, med norske barnehager som case”. Avhandling for graden Ph.D. Oslo: Det teologiske menighetsfakultet.