“Communities of children: participation and its meaning for learning”.

Formålet med artikkelen er å undersøke barns sosiale liv og da særlig barns subjektive orientering i overgangen fra barnehage til skole. Artikkelen presenterer en videreutvikling av teoretiske begreper for måter vi kan forstå barn på. Den bidrar også med kunnskap om barns subjektive syn på det livet de lever og deltar i. Artikkelen beskriver overgangen fra barnehage til skole fra barns synspunkt og presenterer en analyse av hvordan denne overgangen framstår for barn, og hva som ser ut til å være viktig for barna i denne sammenhengen.

Analysen av overgangen fra barnehage til 0. klasse tar utgangspunkt i to empiriske eksempler. Et av eksemplene fokuserer på hvordan en gruppe gutter som er blitt fulgt gjennom forskningsprosjektet, deltar i barnefellesskap, og hvordan de skaper betingelser for hverandres deltakelse. Barn er samskapere av hverandres muligheter til å delta, og guttenes muligheter til å delta ser ut til å være mer eller mindre de samme på tvers av flere situasjoner. Det er alltid den samme gutten som er «leder/kaptein», og den samme gutten som er «ballhenter». Disse trekkene ved barnefellesskapene overføres fra barnehagen til skolen. Studien viser videre at det er en gjensidighet i hvordan guttene deltar i barnefellesskap med hverandre, og hvordan de voksne i institusjonene tenker om og beskriver barna. Denne gjensidigheten får dermed også betydning for hvilke muligheter og rammer barna har for å handle i det institusjonelle rom.

Studien peker dermed på at det er en sammenheng mellom, a) hva guttene gjør basert på sine muligheter til å delta i barnefellesskap, b) guttenes handlingsrom innenfor institusjonelle rammer og regler og c) hvordan de voksne forstår/opplever barnas potensielle handlinger. Studien peker dermed generelt på at vi må forstå barns fellesskap for å kunne forstå handlingene og læringen deres.

En gruppe danske barn fra forskjellige barnehager er blitt fulgt i forbindelse med overgangen fra barnehage til 0. klasse og skolefritidsordning og fra 0. klasse til 1. klasse. Utgangspunktet for det empiriske materialet er observasjoner av 15 barn fra 4 barnehager som alle havnet i samme 0. klasse. Observasjonene er gjort om våren, før barnas overgang til 0. klasse om sommeren. Barna er også blitt observert de tre første månedene i 0. klasse. Der er de blitt fulgt både i timene, i friminuttene og i skolefritidsordningen. Endelig er de blitt fulgt på samme måte gjennom de tre første månedene av 1. klasse. Observasjonene er supplert med intervjuer med enkelte av barna og med alle profesjonelle rundt barna, det vil si lærere og barnehagelærere.

Stanek, A. H. (2014). “Communities of children: participation and its meaning for learning”. International Research in Early Childhood Education, 5(1), 139-154.