Konstruktionen av det avvikande förskolebarnet: En kritisk fallstudie angående utvecklingsbedömningar av yngre barn.

Forfatter
Lutz, K.
Kilde
Malmö: Malmö högskola, Lärarutbildningen.
År
2006

Formål

Formålet med avhandlingen er å beskrive og problematisere de vilkårene som ligger til grunn for diagnostisering av barn. Avhandlingen analyserer de organisatoriske prosessene som danner diskursiv praksis når det gjelder bedømmelse og vurdering av barns utvikling. Som et aspekt av dette synliggjør avhandlingen forskjellige faggruppers måte å tolke spørsmål om normalitet og avvik på. Begrepet normalitet blir problematisert i et samfunnsmessig perspektiv og koblet til ulike aktørers arbeid med å formulere "sannheter" om avvik. Undersøkelsen som avhandlingen er basert på, er en feltstudie som analyserer kategoriseringen av barn med behov for særlig støtte. Studien belyser de forskjellige aktørene som er innblandet i denne praksisen, samt de maktforholdene som finnes for eksempel mellom psykiatere og psykologer. Avhandlingen gjennomgår tidligere forskning på området og ser i forlengelse av det nærmere på hvordan førskolelærere beskriver de trekkene hos barn som legges til grunn for at de blir definert som barn med behov for særlig støtte.

Resultat

I avhandlingen blir det konkludert med at det primært blir operert med tre kategorier barn som får tildelt ekstra personalressurser: utviklingshemmede, sent utviklede barn og barn innenfor autismespektret. Disse tre kategoriene blir hovedsakelig definert av fagpersoner utenfor barnehagen. Barnehabiliteringen lager utredninger og diagnostiserer mentalt retarderte barn og barn med forskjellige autismediagnoser. Kategorien "sent utviklet" er mer diffus, men blir kategorisert av enten psykologen eller koordinatoren i bydelen. Begrepet er en form for samlebetegnelse for barn som av ulike årsaker på ett eller flere områder blir oppfattet som å ligge utenfor det nivået som alderen tilsvarer. Diagnosene fungerer både som døråpnere for å få tildelt ressurser, og som en bekreftelse fra omgivelsene på at problemet er knyttet til barnet og må kunne forklares biologisk.

Design

Empiri er innsamlet i en svensk bydel i løpet av et knapt år, og omfatter intervjuer og samtaleobservasjon med et ikke oppgitt antall førskolelærere, rektorer og psykologer. I tillegg bringes det inn dokumentanalyse.

Referanser

Lutz, K. (2006). Konstruktionen av det avvikande förskolebarnet: En kritisk fallstudie angående utvecklingsbedömningar av yngre barn. Malmö: Malmö högskola, Lärarutbildningen.

Oppdragsgiver

Ikke oppgitt.