Formål
Studien undersøker hvordan barns rett til spesialpedagogisk støtte i barnehagen i Finland og Norge ivaretas gjennom dokumentering. Formålet er å belyse noen av spenningsforholdene i den offentlige debatten omkring dokumentasjonens rolle og karakter. Forskningsspørsmålet er: Hva slags diskursive spenninger kjennetegner den offentlige debatten om dokumentasjon i spesialpedagogisk arbeid i barnehagen i Finland og Norge?
Resultat
Studien identifiserer tre sentrale diskursive spenningsforhold knyttet til dokumentasjonens rolle i spesialpedagogisk arbeid i barnehagen. For det første kan dokumentasjon både bidra til å sikre og hindre barns tilgang til spesialpedagogiske støtte. For det andre er det spenninger knyttet dokumenteringen av barns behov, og hvorvidt det kreves objektive ekspertvurderinger eller nærhet og kjennskap til barnet. For det tredje viser studien spenninger knyttet til ressursfordeling og effektivitet i tildeling av spesialpedagogisk støtte.
Design
Studien gjør en kvalitativ analyse av den norske Nordahl-rapporten som ble utarbeidet av ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, samt den finske regjeringens lovforslag knyttet til endringer i barnehageloven. Videre ble rapportenes tilhørende offentlige høringsdokumenter og politiske anbefalinger undersøkt. Forskerne gjennomførte en diskursanalyse for å avdekke ulike spenningsforhold i beskrivelsene av dokumentasjonens rolle og praksis knyttet til spesialpedagogisk arbeid i barnehagen.
Referanser
Heiskanen, N., & Franck, K. (2023). The Paradox of Documentation in Early Childhood Special Education in Finland and Norway: Exploring Discursive Tensions in the Public Debate. Nordic Studies in Education, 43(2), 164–180.