Formål
Studien utforsker historiske mønstre for barnehagedeltakelse, hvor formålet er å bidra til en bedre forståelse av barnehagesystemets utvikling som en tidlig og viktig velferdsintervensjon i den svenske velferdsstaten. Med utgangspunkt i den svenske industribyen Landskrona i Sør-Sverige undersøker forskerne barnehagedeltakelse på begynnelsen av 1900-tallet. Både husholdningers sammensetning, demografiske og sosioøkonomiske forhold granskes for å forstå hva som påvirket beslutningen om barnehageinnmelding i perioden 1905–1937.
Resultat
Studien gir en historisk innføring i barnehagens utvikling og viser hvilke faktorer som var avgjørende for at familier benyttet seg av barnehagen. Analysene viser at mors sivilstatus og yrke, husholdningens sosioøkonomiske forhold, antall søsken, samt tilstedeværelse av andre voksne kvinner i husholdningen var faktorer som i størst grad påvirket barnehagedeltakelsen. Studien viser også at flertallet av barna som gikk i barnehagen var mellom 3 og 6 år.
Design
Forskerne anvender historiske registerdata fra byen Landskrona for å undersøke hvilke faktorer som påvirket barnehagedeltakelse. Demografiske data ble sett i sammenheng med individregister og registre over barn som var innmeldt i barnehagen. Studiens utvalg inneholder opplysninger om totalt 15 213 barn i alderen 0-6 år fra Landskrona, født mellom 1900 og 1935, hvorav 1 281 av disse barna gikk i barnehagen. For å analysere hvilke faktorer som var avgjørende for barnas første barnehageopptak ble Cox proporsjonale faremodeller brukt.
Referanser
Elwert, A., & Quaranta, L. (2023) The social care-taking of the city-kids. Determinants for day-care attendance in early twentieth-century southern Sweden, The History of the Family, 28(3), 508-529.
Oppdragsgiver
Forskningsrådet för arbetsliv, hälsa och välfärd (Forte), Sverige; Riksbankens Jubileumsfond, Sverige; Ebbe Kocks stiftelse, Sverige; Jan Wallanders och Tom Hedelius stiftelse, Sverige