Formål
Studien utforsker hvordan barnehagebarn, vannspesialister og en forsker samarbeidet om det hydrososiale kretsløpet i en urban kystby i Sverige. Målet er å fremme nye relasjonelle praksiser som kobler sammen samfunn, miljø og teknologi, basert på posthumanistiske perspektiver og metodologiske tilnærminger fra tenkere som Stengers og Haraway. Studien undersøker barns utforskning av vannets betydning i hverdagen, og hvordan samarbeid med vannspesialister gir nye innsikter i vann og avløp.
Resultat
Resultatene viser at barnehagebarn gjennom praktiske opplevelser kan bidra med viktig innsikt og at deres perspektiver gir verdi til diskusjoner om samfunn og miljø. Samarbeidet mellom barn, forskere og vannspesialister fremhever hvordan lokale praksiser kan forme nye måter å tenke på vann i et urbant miljø, og styrker barnas deltakelse som aktive aktører i miljørelaterte spørsmål. Studien illustrerer også hvordan barns spørsmål, som "Hvor går vannet når vi skyller i toalettet?", bidrar til forståelsen av komplekse samfunnsprosesser knyttet til vannbehandling og bærekraft.
Design
Datamaterialet ble samlet inn gjennom deltakende observasjon, der forskeren sammen med barna og vannspesialistene dokumenterer interaksjonene gjennom digitale verktøy (bilder og video), notater og tegninger. Utforskningene foregikk i barnas nærmiljø og inkluderte aktiviteter som å åpne kumlokk, eksperimenter med vann og observasjon av vannrenseprosesser.
Referanser
Postila, T. E. (2023). An Ecology of Practices – The Hydrosocial Cycle as a Matter of Concern In Preschool Children’s Explorations. Nordic Journal of Early Childhood Education Research, 20(4), 25–42.