Fler bråk i matematikundervisningen: En aktionsforskningsstudie där lärare lär om progression

Forfatter
Nagy, C.
Kilde
Licentiatuppsats. Göteborgs universitet.
År
2017

Formål

Det overordnede formålet med studien er å se nærmere på brøkundervisningen, nærmere bestemt hvordan en gruppe lærere (deriblant en barnehagelærer) arbeider med å utvikle og forbedre undervisningen på tvers av klassetrinn, det vil si fra barnehagen til 9. klasse.

 

Resultat

Forfatteren identifiserer fire hovedtemaer i deltakernes diskusjoner om brøkundervisning: (1) å tolke barnas forståelse, (2) å ta utgangspunkt i barnas forståelse, (3) å konkretisere brøk og (4) å sikre barnas læring.

Analysen viser generelt at refleksjonen rundt undervisningsopptakene satte deltakerne i stand til å analysere og tolke barnas forståelse og observere hvilken form for undervisning som fremmet læring. Samarbeidet mellom deltakerne gjorde det mulig å identifisere barnas forståelse av brøk og ta utgangspunkt i denne forståelsen i arbeidet med å sikre kvalitet og progresjon i undervisningen. En viktig faktor var at deltakerne i praksisfellesskapet kunne dra fordel av de andre deltakernes fagdidaktiske kunnskap.

Studien viser at barna på tvers av alder hadde mange av de samme utfordringene med å forstå brøk. I barnehagen handlet det om barnas forståelse av del og helhet. Det var tydelig at barna strebet etter å «dele likt», mens det å «dele ulikt» var mye vanskeligere for dem å forstå. Det kom for eksempel frem når barna ble bedt om å dele ni druer i to hauger og valgte å legge fire druer i hver haug, for så å gi uttrykk for at den siste ikke kunne være der. Det virket som om barna hadde mest erfaring med å «dele likt», og deltakerne reflekterte over at det både i barnehagen og i hjemmet også ofte handlet om å dele i like store deler, blant annet ut fra prinsippet om rettferdighet. På den måten ble deltakerne oppmerksomme på at det også er nødvendig å gi barna erfaringer med å dele i ulike deler.

Videre viser resultatene generelt at små didaktiske forandringer kunne være med på å forbedre undervisningen. Det handlet for eksempel om å endre ordvalget eller måten man stiller spørsmål på, å utvide undervisningsinnholdet eller å bruke ulike materialer til å konkretisere og visualisere brøk. I barnehagen hadde barna vanskelig for å forstå at en helhet kan se ut på forskjellige måter, for eksempel at to halvsirkler kan settes sammen på andre måter enn som en perfekt rund sirkel. Ifølge deltakerne kunne det å visualisere brøk ved hjelp av hverdagsbilder, for eksempel av kaker eller epler, bety at barna ble for opptatt av tingens funksjon og utseende og derfor trakk feil matematiske konklusjoner. Hvis for eksempel et eple brukes for å illustrere del og helhet, kan barna få den oppfatningen at helheten bare kan se ut på én måte (to halve epler må nødvendigvis danne ett helt eple). På grunnlag av dette konkluderte deltakerne med at det er nødvendig å bruke mange forskjellige materialer for å vise barna at helhetens utseende ikke behøver å være gitt ut fra hvordan delene ser ut.

Design

Tre lærere (fra henholdsvis 3. klasse, 5. klasse og 9. klasse) og en barnehagelærer fra en barnehage inviteres til å bli med i et midlertidig praksisfellesskap (community of practice) som skal konsentrere seg om brøkundervisning. I løpet av tre semestre avvikles fem forskningssykluser, der den første består av en pilotundersøkelse. De neste fire syklusene gjennomføres først i barnehagen, deretter i 3. klasse, 5. klasse og til slutt i 9. klasse. Hver syklus består av planleggings- og reflekjonsmøter i praksisfellesskapet. Før hvert planleggingsmøte kartlegges barnas forståelse av brøk. I løpet av planleggingsmøtet analyserer deltakerne kartleggingsresultatene, og med utgangspunkt i disse planlegger de to undervisningsøkter som læreren/barnehagelæreren på det gitte klassetrinnet skal gjennomføre. Undervisningsøktene tas opp på video, og deretter diskuteres opptakene på det påfølgende refleksjonsmøtet. Refleksjonsmøtene tas også opp på video og utgjør det primære empiriske grunnlaget for analysen. Forfatteren bruker Wengers dimensjoner ved sosial læring som analyseredskap og utfører også en tematisk analyse.

Referanser

Nagy, C. (2017). Fler bråk i matematikundervisningen: En aktionsforskningsstudie där lärare lär om progression. Licentiatuppsats. Göteborgs universitet.

Oppdragsgiver

Ängelholms kommun og Högskolan i Halmstad har bidratt til å gjøre studien mulig. Prosjektet ligger innenfor rammen av et større FoU-prosjekt, der to høyskoler og tre kommuner er involvert.