De yngste barnas nonverbale sosiale handlingsreportoar: slik det utvikler seg og kommer til uttrykk i norske barnehager

Forfatter
Nome, D. Ø.
Kilde
Doktoravhandling. Universitetet i Agder.
År
2017

Formål

Det overordnede formålet med avhandlingen er å undersøke hvordan små barn som ennå ikke har et fullt utviklet verbalt språk, utforsker og prøver ut forskjellige måter å være sosial på i en norsk barnehagekontekst. Med begrepet sosial menes ikke bare barns relasjoner til andre barn eller voksne, men også barns relasjoner til ting og de institusjonelle rammene og rutinene samt barns kroppslige uttrykk, lyder og rytmer.

Resultat

Den første artikkelen i avhandlingen viser hvordan små barn prøver ut måter å være sosiale på som åpner opp for mer stabile og eksklusive relasjoner med jevnaldrende og sosiale fenomener som vennskap og konflikter. Forfatteren peker på barnehagen som en særskilt institusjonell kontekst bestående av eierløse ting og steder som barn hele tiden må tilegne seg midlertidig bruksrett over, noe som preger barnas sosiale utprøvinger. Generelt viser analysen hvordan små barn bruker både ting og handlinger – som medbrakte, private gjenstander, løfter om å bli med hverandre hjem og det å legge hodene tett inntil hverandre og hviske – som forsøk på å skape mer private relasjoner i det ellers åpne, offentlige rommet som barnehagen utgjør. Ifølge forfatteren blir slike handlinger med sosiale betydninger og barnas private gjenstander en verdifull ressurs som barna i barnegruppen bruker aktivt, og som gir dem makt til å etablere og vedlikeholde eksklusive, private relasjoner som andre har begrenset tilgang til.

I en annen artikkel viser forfatteren hvordan ting som små lekedyr, DUPLO-klosser og lekebiler er svært viktige for de små barnas muligheter til å gjøre seg sosiale erfaringer i barnehagen. Artikkelen belyser med andre ord den sosiale betydningen små ting har i barnehagen, altså de tingene som barna har i hendene sine, og som utvider barnas kropp og dermed gir dem bestemte handlingsmuligheter i rommet, men også bestemte begrensninger. Studien viser at ting fungerer som inngangsbilletter til deltakelse i aktiviteter med et bestemt innhold som så å si er innebygd i tingene, og at ting bidrar til å gi barna forskjellige former for bevegelighet i rommet. Ting forstyrrer og distraherer og avbryter dermed aktiviteter og skaper rom for nye sosiale utprøvinger. I tillegg bidrar tingenes innbyrdes hierarkiske orden til å uttrykke den sosiale ordenen i barnegruppen. Ting gir dermed barna forskjellige muligheter til å posisjonere seg. Forfatteren peker på at barnas valg av ting, plasseringen av tingene og reglene for bruken av tingene er med på å bestemme hvilke sosiale erfaringer barna gjør seg i barnehagen.

I en tredje artikkel viser forfatteren hvordan små barn bruker musiske uttrykk i form av lyd og rytmer med ting, stemme eller kropp for å skape fellesopplevelser av mening, men også for å ta nye initiativer i barnegruppen. Studien viser at små barn ofte bruker ordløse lyder og rytmer som en måte å invitere jevnaldrende inn i en aktivitet på, og at barnas lyder er uløselig forbundet med deres ekspressive, kroppslige uttrykk. Ifølge forfatteren synger og danser barna seg bokstavelig talt inn i samspill med andre, noe som skjer som et rytmisk skift mellom det å være med i gruppen og det å skille seg ut. Ifølge forfatteren er det ene skiftet en forutsetning for det andre og omvendt. Resultatene peker dermed på at lyd og rytme spiller en viktig rolle i barnas forsøk på å holde en aktivitet i gang og en barnegruppe samlet. Lyder og rytmer brukes til å utvikle en følelse av fellesskap i barnegruppen, men kan også utgjøre et barns muligheter til å «innta scenen» og dermed skille seg ut. Ifølge forfatteren indikerer disse resultatene at små barns sosiale liv i barnehagen er uavhengig av verbalt språk, men at det derimot er avhengig av lyder og ekspressive bevegelser.

Design

Dataene er samlet inn i to barnehager, der forfatteren har gjennomført til sammen to måneders etnografisk feltarbeid. I alt 28 barn i alderen 2–3 år og 10 ansatte (fire pedagoger, fire fagarbeidere og to lærlinger) deltok. Forfatteren har gjort videoobservasjoner av fri lek og andre barneinitierte aktiviteter og deltakerobservasjoner av voksenstyrte aktiviteter, som måltider og samlingsstunder. Avhandlingen omfatter i alt fire artikler som undersøker studiens problemstilling ut fra forskjellige teoretiske perspektiver som aktør-nettverk-teori, teori om kommunikativ musikalitet og Hannah Arendts begrep om handling. En av artiklene fremstår mer som en teoretisk og filosofisk diskusjon enn en empirisk undersøkelse og inngår derfor ikke her.

 

Referanser

Nome, D. Ø. (2017). De yngste barnas nonverbale sosiale handlingsreportoar: slik det utvikler seg og kommer til uttrykk i norske barnehager. Doktoravhandling. Universitetet i Agder.

Oppdragsgiver

Foreldreutvalget for barnehager (FUB) og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).