Pædagogers samfundsmæssige roller i forældresamarbejde

Studien har to spesifikke mål, nemlig å undersøke (1) hva politiske krav om tidlig læring for småbarn betyr for samarbeidet mellom foreldre og barnehagelærere, og (2) hvilke ulike posisjoner foreldre og barnehagelærere etablerer i samarbeidet, og hva de forventer av hverandre, særlig før og rundt skolestart.

Makro- og mikroanalysene viser at det legges vekt på idealer om at barnehagelærere og foreldre skal samarbeide om å oppfylle politisk fastsatte mål for tidlig læring, og at barnehagelærerne skal ha en mer instruerende og veiledende rolle overfor foreldrene, slik at hjemmemiljøet blir et læringsmiljø. Ifølge forfatteren påvirker dette blant annet barnehagelærernes oppfatning av grensen mellom hva som er privat og offentlig, og det kan oppstå utfordringer når barnehagelærerne forventes å krysse disse grensene. Resultatene peker også på at foreldre kategoriseres ut fra kulturelt ladde normer og verdier, for eksempel når de anses å tilhøre en «høy» eller «lav» sosial og økonomisk inntektsgruppe, eller når læringsmiljøet i hjemmet anses som «sterkt» eller «svakt». Jo mer barnets foreldre betraktes som noen som kommer fra lavere sosiale lag, desto viktigere er det å intervenere og involvere foreldrene med hensyn til barnets hjemmemiljø. Barnehagen oppfattes dermed som en institusjon som skal kompensere for hjemmet.

Rapportens hverdagslivsanalyser viser at barnehagelærere og foreldre daglig må forholde seg til mange sameksisterende og konkurrerende hensyn, praksiser og tenkemåter om barns læring og velbefinnende. Analysen viser at en vesentlig del av foreldrenes sosiale forpliktelser i de to deltakende barnehagene går ut på å være til stede i barnas hverdag, men hvilke normer og verdier som avgjør hva som utgjør forpliktelsene, defineres lokalt i den enkelte barnehage. I praksis har barnehagelærere og foreldre ofte forskjellige syn på hva foreldrene bør bidra med når det gjelder sosiale og formaliserte fellesskap og praksiser i barnehagen, og på hva barna og det enkelte barn trenger. Det kommer for eksempel frem når barnehagelærere, styrere og foreldre har forskjellige syn på hvilke av barnehagens formelle formål som skal stå i sentrum for barnehagens praksis og barnas hverdag. Et annet eksempel er når barnehagelærere og foreldre er uenige om hvorvidt et barn er klar til å begynne på skolen, og de diskusjonene dette avstedkommer. Ifølge forfatteren er det også en tendens til at relasjoner mellom barnehagen, hjemmet og skolen betraktes som noe som primært omfatter samarbeid og samhandlinger mellom voksne. Dermed kan barna reduseres til å bli gjenstander for samarbeidet.

I rapporten kombineres makro- og mikropolitiske analyser av relasjonene mellom barnehage, hjem og skole med hverdagslivsanalyser av barnehagelæreres og foreldres samarbeid i praksis. Forfatteren benytter en rekke empiriske data, blant annet utvalgte transnasjonale og nasjonale dokumenter med politiske krav til og tiltak for barnehageområdet samt kommunale og lokale dokumenter som inneholder institusjonelle retningslinjer for hva barnehagelærere og foreldre skal samarbeide om, for eksempel informasjonsbrosjyrer fra barnehagene til foreldrene. I tillegg består datamaterialet av transkripsjoner fra fire deltakerorienterte seminarer med et utvalg av styrere, barnehagelærere og foreldrerepresentanter (i barnehagestyrer) fra fem barnehager i tre forskjellige kommuner. Forfatteren utførte dessuten etnografisk inspirerte feltbesøk og observasjoner i to av de deltakende barnehagene.

Schmidt, L. S. K. (2017). Pædagogers samfundsmæssige roller i forældresamarbejde. Center for Pædagogik, Professionshøjskolen Absalon.