Formål
Formålet med studien er å undersøke hvordan barnehagelærere skaper pedagogisk faglighet i spenningsfeltet mellom sine egne faglige idealer og etiske og pedagogiske ståsteder og en utdanningspolitikk som i stadig større grad vektlegger læring. Ambisjonen er å bidra med kunnskap om de dominerende selvfølgelighetene og diskursene om pedagogisk praksis som eksisterer i barnehagen, og å undersøke hvordan disse forestillingene skaper betingelser som gjør det mulig for barnehagelærerne å skape faglighet.
Resultat
Analysen viser hvordan innflytelsesrike argumenter fra en læringsorientert utdanningspolitikk også er til stede i barnehagens hverdagspraksis, og hvordan disse argumentene innbyrdes kommer i konflikt og trekker i barnehagelærerne. Generelt finner forfatteren at pedagogisk faglighet er utdanningspolitisk betinget av fire dominerende tenkemåter som danner et spenningsfelt, og at barnehagelærerne kan skape pedagogisk faglighet innenfor dette spenningsfeltet. Disse fire tenkemåtene er ifølge forfatteren bestemt av de fire modale hjelpeverbene skulle, kunne, burde og ville og fire argumentbaserte figurer, som forfatteren kaller praktikeren, strategen, idealisten og pragmatikeren. Forfatteren finner at barnehagelærerne orienterer seg forskjellig i spenningsfeltet mellom de fire tenkemåtene og dermed skaper faglighet på mange måter. Ifølge forfatteren spiller alle de fire argumentbaserte figurene altså en større eller mindre rolle hos den enkelte barnehagelærer, samtidig som barnehagelærerne forholder seg til argumentene på forskjellige måter. Pedagogisk faglighet kommer med andre ord til uttrykk i den enkelte barnehagelærers balansering og overskridelse av de forskjellige tenkemåtene.
Pedagogisk faglighet er dermed en paradoksal størrelse som går utover den enkelte barnehagelærer, og som derfor både er et kollektivt og et individuelt anliggende, konkluderer forfatteren.
Design
Datamaterialet består av intervjuer med fire barnehagelærere fra én barnehage og intervjuer med barnehagens daglige pedagogiske leder, områdelederen og den kommunale forvaltningssjefen. I tillegg trekker forfatteren inn en rekke transnasjonale, nasjonale og kommunale policydokumenter. Gjennom tre beslektede delanalyser belyser hun forskjellige perspektiver på hvordan barnehagelærerne skaper faglighet. Først konstruerer hun narrative portretter av de fire barnehagelærerne. På grunnlag av disse identifiserer hun tre lokale fortellinger, det vil si barnehagelærernes felles fortellinger og subjektive forestillinger om barnehagens hverdagspraksis. På samme måte konstruerer hun narrative portretter av de tre styrerne og identifiserer tre lederfortellinger som er med på å sette rammer for det spillerommet barnehagelærerne har til å skape pedagogisk faglighet. Til slutt utvider hun de narrative analysene ved å undersøke hvordan de fire barnehagelærerne beveger seg i et spenningsfelt som får betydning for hvordan barnehagelærerne kan forstå seg selv som faglige barnehagelærere.
Referanser
Schmidt, C. H. (2017). Originale pædagoger: daginstitutionspædagogers faglighed(er) i lyset af en insisterende læringsdagsorden. Ph.d.-afhandling. Danmarks institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU), Aarhus Universitet.