Student Teachers’ Workplace-Based Learning in Sweden on Early Childhood Education for Sustainability: Experiences in Practice Settings

Formålet med studien er å undersøke hvordan barnehagelærerstudenter (early childhood student teachers) beskriver erfaringene de har gjort seg med bærekraftundervisning (education for sustainability) i praksisperioden, deriblant dilemmaer de har observert i praksis og uoverensstemmelser i tolkningen av bærekraftundervisningen.

Forfatteren identifiserer tre temaer som illustrerer både studentenes meningsdanning og praksisveiledernes oppfatninger samt spesielle kulturer om å «gjøre» bærekraftundervisning i en barnehagekontekst:

1. Barnehagelærerstudentenes kunnskapskonstruksjoner om bærekraftundervisning
I studentenes blogg beskriver flesteparten et skifte i forståelsen av bærekraftundervisning fra før kurset startet til etter praksisperioden. Før kurset forstod flesteparten av studentene bærekraftundervisning som miljømessig og/eller økonomisk bærekraft, mens de senere reflekterer over sin egen forståelse og problematiserer hvordan man kan arbeide med bærekraftundervisning i en pedagogisk praksis. Det går frem at særlig muligheten til å gå i dialog og diskutere med praksisveiledere og andre barnehagepraktikere har stor betydning for endringen i studentenes forståelse. Sammen med praksisveilederen utforsket studentene viktige spørsmål og praktisering av bærekraft i en pedagogisk kontekst, og det oppstod en samskapende relasjon, der studenter og praksisveiledere kunne lære av hverandre.

2. Dilemmaer i praktisering av bærekraftundervisning i en barnehagekontekst
Forfatteren finner flere dilemmaer i studentenes blogger, som særlig handler om hva bærekraftundervisning betyr i praksis, og som gjenspeiler konstruksjonen av forskjellige kulturer når det gjaldt å «gjøre» bærekraftundervisning i de forskjellige barnehagekontekstene. Det går blant annet frem at arbeidet med sosial og kulturell bærekraft i praksis avhenger av om barnehagekonteksten er flerkulturell eller monokulturell. I de flerkulturelle barnehagene betraktes arbeidet med kulturelt mangfold som både essensielt og nødvendig, mens flere av de monokulturelle barnehagene bare i mindre grad (eller slett ikke) arbeider med kulturelt mangfold som en del av den sosiale og kulturelle bærekraften. I tillegg går det frem at barnas unge alder i noen barnehager var en hemsko for arbeidet med bærekraftundervisning, og også graden av barnehagelærernes personlige engasjement ser ut til å være avgjørende for arbeidet med bærekraft.

3. Viktige aspekter og uoverensstemmelser om tolkningen av bærekraftundervisning i en barnehagekontekst
Bloggene til studentene får frem en del viktige aspekter og uoverensstemmelser. Noen studenter beskriver uoverensstemmelser mellom dem selv og praksisveilederen om tolkningen og praktiseringen av de forskjellige dimensjonene ved bærekraftundervisningen. Dette kom blant annet til uttrykk via spenninger og motstand i diskusjonene dem imellom, noe enkelte studenter beskriver som problematisk. Et annet viktig aspekt som fremgår av bloggene er fraværet av en transformerende og helhetlig tilnærming til bærekraftundervisning i den enkelte barnehagen. Selv om alle barnehagene på forskjellig vis arbeidet med bærekraftundervisning, foregikk arbeidet sjelden på en systematisk måte som forankret bærekraft i hverdagsaktiviteter og rutiner. Det går også frem at de forskjellige dimensjonene ved bærekraftundervisningen ikke ble sett i et helhetlig perspektiv, men derimot ble betraktet som atskilte deler.

De empiriske dataene består av 76 blogger (188 sider med tekst) skrevet av barnehagelærerstudenter som en del av et kurs om bærekraftundervisning i en barnehagekontekst. Studentene ble bedt om å beskrive praksiserfaringene med bærekraftundervisning og å reflektere over problemstillinger om bærekraft ut fra en svensk utgave av Educational Rating Scale for Sustainable Development in Early Childhood (ERS-SDEC) og faglitteratur om bærekraftundervisning i pedagogisk praksis. I tillegg ble de oppfordret til å diskutere refleksjoner og spørsmål med praksisveilederen (workplace-based teaching supervisor). Analysen retter særlig søkelyset på studentenes forståelse av de sosiale, økonomiske, miljømessige og politiske dimensjonene ved bærekraftundervisningen og hvordan disse er innbyrdes forbundet.

Ärlemalm-Hagsér, E. (2017). Student Teachers’ Workplace-Based Learning in Sweden on Early Childhood Education for Sustainability: Experiences in Practice Settings. International Journal of Early Childhood, 49(3), 411-427.