Formål
Avhandlingen handler om muligheter og begrensninger for barns demokratiske erfaringer i danske barnehager.
Ph.d.-prosjektet undersøker følgende problemstilling:
Hvilke muligheter og begrensninger finnes det for at barn kan gjøre seg demokratiske erfaringer i barnehagen?
Med følgende forskningsspørsmål:
1) Hvilke kulturelle forbindelser må håndteres for å bli akseptert som medlem av barnehagekulturen?
2) Hvilke forståelser av «det ideelle» barn og «den gode» barndom kan identifiseres og hva betyr det for forskjellige barns muligheter for demokratiske erfaringer?
3) Hvilke forståelser av det demokratiske, og hvilke potensialer for demokratiske erfaringer, kan identifiseres i barnehageinstitusjonskonteksten?
Resultat
Avhandlingen konkluderer med at de kulturelle forbindelsene i institusjonslivet knytter seg til et overordnet ideal om det initierende barn, et ideal som blant annet utfoldes gjennom en særskilt materialitet og organisering, og at dette får betydning for hvordan forskjellige barn blir sett og oppfattet. Idealet påvirker også hvilke muligheter barna har (for å befinne seg i situasjoner) (til der de kan erfare at de) å bidra til fellesskapet på bakgrunn av tidligere erfaringer, og får streve med spørsmålet om hvordan vi ønsker å ha det med hverandre. Videre viser forfatteren hvordan idealet om det initierende barn er tett forbundet med pedagogenes oppfatninger av hva «det demokratiske» består av, i og med at det forbindes med verbale ytringer og initiativer som å ta valg og sette spor.
Forfatteren argumenterer for hvordan sterke politiske og pedagogiske dagsordener bidrar til at noen barn betraktes som mangelfulle,som noen som mangler grunnforutsetningene for «det pedagogiske», og at spesielt danskspråklige kompetanser framheves som forutsetning både for «det demokratiske» så vel som deltaking i lek og forberedelse til skolen. Samtidig viser forfatteren at det finnes situasjoner i hverdagslivet der barn, som ellers blir vurdert som mangelfulle eller ikke-initierende av pedagogene, ser ut til å gjøre seg erfaringer med å forhandle felles mål, løse problemer gjennom rekonstruksjon av tidligere erfaringer og inviteres til å streve mellom egne interesser og det ønskverdige for felleskapet. Dette gjelder blant annet i kroppslig orienterte situasjoner, samt i kombinasjon mellom ritualiserende aktiviteter og barneinitierte tidsrom. Disse situasjonene ser imidlertid ut til å gå upåaktet hen hos pedagogene, som tilsynelatende har en stor del av sin oppmerksomhet samlet rundt politiske dagsordener ovenfor barnehagefeltet knyttet til språk, sosial og kulturell utsatthet, samt «skoleklarhet» og om bestrebelser med å imøtekomme individuelle barn sine initiativ, ytringer og spor.
Design
Den teoretiske rammen for prosjektet tar utgangspunkt i John Deweys pragmatiske utdanningsfilosofi, og særlig hans erfaringsbegrep og visjoner for demokrati og pedagogikk, samt Gert Biestas teorier om subjektivisering og verdensorientering av pedagogikken.
Det empiriske arbeidet består av en kombinasjon av aksjonsforskningsinspirerte metoder og etnografisk feltarbeid i barnas institusjonelle hverdagsliv i to barnehager i to ulike kommuner i området rundt København. Metodene kombineres gjennom å anvende feltnotater og videoopptak som data i seg selv og som utgangspunkt for felles utforsking og refleksjoner med personalet.
De to barnehagene ble valgt ut fordi de begge var særlig opptatt av demokrati og befant seg geografisk et stykke fra hverandre.
Referanser
Prins, K. M. (2019). “På jagt efter det demokratiske: En pragmatisk kulturanalyse af muligheder og begrænsninger for børns demokratiske erfaringer i daginstitutionen”. Akademisk avhandling. Roskilde Universitet.