Att lära matematik med estetiska lärprocesser

Formålet med studien var å undersøke hvordan læring i matematikk kunne fremmes via estetisk inspirert arbeid, samt om resultatene er forskjellige for barn som er motorisk sterke og barn som er motorisk svake. Hensikten var òg å undersøke hvilke aktiviteter og leker som egnet seg best for å trene barnas evner innen spesifikke matematikkområder. Studien tok for seg to grupper med seksåringer hvor den ene gruppen mottok et estetisk undervisningsopplegg (EL), mens den andre gruppen arbeidet med numeriske leker (NL).

Hovedforskningsspørsmål:

1. Hvilke forskjeller i matematikkresultat produserer EL og NL?
2. Hvilken sammenheng finnes mellom hvor frekvent en matematisk øvelse blir gjennomført og barnas resultater i matematikk?
3. Hvilke relasjoner finnes mellom barnas motoriske ferdigheter og deres resultater i matematikk?
4. Hvilke aktiviteter egner seg best for å trene ulike matematiske ferdigheter som blir testet i skolen?

Resultatene indikerte at estetiske læringsprosesser så ut til å lette og forbedre læringen av grunnleggende numeriske ferdigheter og regneferdigheter, sammenlignet med numerisk læring. I tillegg ble det konkludert med at alle matematiske evner ble trent ved flere anledninger, og at det var en sammenheng mellom aktivitetene som skjedde ofte og utfallene av matematikkprøven. Resultatene indikerte òg at både elever uten motoriske vanskeligheter og de med store motoriske vanskeligheter utviklet seg bedre om de fikk jobbe med estetiske læringsprosesser sammenlignet med de som jobbet numerisk. Til slutt presenteres det en oversikt over de øvelsene og aktivitetene som ble valgt samt en sammenfatning av erfaringene fra de seks intervensjonsprosessene.

Studien bestod av tre deler: en motorikktest, en matematikktest og en pilotstudie med intervensjon. Forskerne valgte et kvasieksperimentelt design der de anvendte én intervensjon for å sammenligne de to gruppene (EL og NL). Studien hadde to datainnsamlingsmetoder: observasjon av barnas motoriske ferdigheter, og matematikktester før og etter intervensjon. Intervensjonen for EL-gruppen (eksperimentell gruppe) var 1x6 spesialtilpassede undervisningstimer, mens NL-gruppen (kontrollgruppe) fulgte vanlig førskoleundervisning.

Bohm, A. E., Jeppsson, C. & Samuelsson, J. (2018). «Att lära matematik med estetiska lärprocesser». Skrifter från Forum för ämnesdidaktik Linköpings universitet, (9):1-115.