Formål
Studien undersøker hvordan utviklingssamtaler i en barnehage gjennomføres med fokus på hvordan barnehagelæreren og de foresattes forholder seg til to motstridende diskurser om kvalitet i barnehagen. Den ene diskursen legger vekt på målinger av barnets individuelle utvikling og læring, mens den andre diskursen fokuserer på kollektiv læring gjennom barnas frie utforsking og samarbeid.
Resultat
Analysen viser at barnehagelærerens redegjørelse av kollektive læringsprosesser står i motsetning til foreldrenes krav på informasjon om sitt barns individuelle prestasjoner. Barnehagelærerne har en ambisjon om å fremme barnegruppens felles utvikling og læring, men i møtet med foresatte blir de spurt om barnas individuelle utvikling. Forfatteren hevder foreldrenes krav aktualiserer en markedslogikk som påvirker hvordan barnehagelærerne presenterer barnehagen. Når foreldrene opptrer som kunder i møtet med barnehagen, må den pedagogiske argumentasjonen noen ganger vike for at barnehagen skal hevde seg på et marked.
Design
Det empiriske materialet består av observasjon av forberedende samtaler mellom barnehagestyrer og barnehagelærer i forkant av utviklingssamtalen, observasjoner fra to utviklingssamtaler med barnehagelærer og foreldrene til to fem år gamle barnehagebarn, samt intervjuer med de to barnehagelærerne. Analysearbeidet har fokus på hvordan barnas utvikling og læring blir vurdert og beskrevet i relasjon til foreldrene.
Referanser
Lindqvist, B. (2019). ”Förskolans utvecklingssamtal: Om motstridiga logiker i ett institutionaliserat möte”. Kulturella perspektiv – Svensk etnologisk tidskrift, 28(3-4):35–44.
Oppdragsgiver
Östersjöstiftelsen, Sverige