”Kalle, du kan ju läsa!”: Förskoleklasslärare synliggör förskoleklasselevers skriftspråksutveckling

Denne studien tar utgangspunkt i et kommunalt kompetanseutviklingsprosjekt som varte fra høsten 2013 til våren 2015. Hensikten med prosjektet var å gi barnehagelærere i den svenske førskoleklassen mulighet til å danne seg nye erfaringer og styrke fagkunnskapen på skriftspråksområdet. Formålet med studien er å undersøke hvilken meningsdanning som skjer i forbindelse med vurderinger av skriftspråksutvikling, nærmere bestemt barnehagelærernes beskrivelser av sin egen, men også barnas, meningsdanning.

Informantene valgte ut minst to barn til vurderingsaktiviteten, og samtlige gav uttrykk for at aktiviteten bidro til å gi dem økt kunnskap om barnas skriftspråklige ferdigheter og hjalp dem med å utvikle ny kunnskap om hvordan barns leseutvikling kan vurderes. Alle barnehagelærerne var overrasket over hvor langt en del av barna hadde kommet i den skriftspråklige utviklingen. Flere fortalte at barn som de ikke trodde kunne lese, hadde knekket lesekoden. Barna var ikke nødvendigvis selv bevisste på at de hadde knekket lesekoden, før de deltok i aktiviteten og reflekterte over sine egne leseferdigheter sammen med barnehagelæreren. På den måten førte aktiviteten ikke bare til at barnehagelærerne lærte noe nytt, men også barna, som i samspill med en voksen skapte ny mening rundt sin egen skriftspråksutvikling. Aktiviteten stimulerte også barna til for eksempel å lese sammen med andre barn og på den måten fortsette utviklingen.

I møtet mellom prosjektets faglige fokus og de praktiske oppgavene fikk barnehagelærerne muligheten til å revurdere sine tidligere erfaringer og på den måten oppdage at barn i førskoleklassen leser, hvordan de leser, og hvordan barnehagelærerne kan stimulere barna til å komme videre i skriftspråksutviklingen. Ifølge forfatteren indikerer resultatene at kompetanseutvikling kan gi ny innsikt i barns skriftspråklige ferdigheter og slik styrke mulighetene for å stimulere barnas videre utvikling. I det empiriske materialet kommer det frem at barnehagelærernes oppdagelser om barn som hadde knekket den alfabetiske koden, tilfører en ny og meningsfull dimensjon til barnehagelærernes pedagogiske praksis.

Kompetanseutviklingsprosjektet omfattet forelesninger om språklig bevissthet, avkoding og flytende lesing, leseforståelse samt vurdering av leseferdighetene. I tillegg fikk barnehagelærerne oppgaver som de gjennomførte med førskoleklassebarna etter hver forelesning. Etter hver oppgave hadde arbeidsteam kollegasamtaler om erfaringene fra oppgavene.

Kompetanseutviklingsprosjektet undersøkes i forskjellige delstudier. Denne artikkelen ser nærmere på en oppgave som barnehagelærerne gjennomførte etter en forelesning om avkoding og flytende lesing. I oppgaven skulle barnehagelærerne vurdere barnas skriftspråksutvikling, særlig bokstavkunnskap, grafem–fonem-koblinger og avkodingsferdigheter.

I alt ble sju førskoleklasseansatte barnehagelærere fra tre forskjellige skoleenheter intervjuet i grupper eller hver for seg. I intervjuene ble det lagt vekt på informantenes erfaringer fra den praktiske oppgaven med å vurdere barnas skriftspråksutvikling. Studien tar utgangspunkt i sosiokulturell teori og pragmatisme. I analysen benytter forfatterne begrepene erfaring og meningsdanning.

Alatalo, T. (2017). ”Kalle, du kan ju läsa!”: Förskoleklasslärare synliggör förskoleklasselevers skriftspråksutveckling. Nordic Journal of Literacy Research, 2017(3), 1-18.