Falling: An existential experience in early childhood

Studien utforsker hvordan fall oppleves som en eksistensiell og kroppslig erfaring for små barn i alderen ett til tre år. Den undersøker hvordan slike erfaringer kan bidra til barnas utvikling av kroppsbevissthet, motoriske ferdigheter og risikovurdering. Studien søker også å belyse hvordan pedagoger kan bruke forståelsen av fall som en produktiv del av læring og bevegelseslek i tidlig barndom.

Studien identifiserte fem typer fall: fall som avbrytelse, balanseringsøvelse, bevegelseslek, lek og kommunikasjon. Resultatene viser at fall, selv om det ofte oppleves negativt, kan bidra til utvikling av kroppsbevissthet, risikovurdering og motoriske ferdigheter. For eksempel kan barn lære å bruke fall som en motorisk ferdighet eller som et verktøy for lek og sosial interaksjon. Forskerne argumenterer for at pedagoger bør se på fall som en produktiv del av barns læring og utvikling, heller enn kun som en risiko.

Datainnsamlingen inkluderte audiovisuell observasjon gjennom bruk av GoPro-kameraer og mobiltelefoner, supplert med feltnotater og semistrukturerte intervjuer med fire pedagoger. Observasjonene rettet seg mot barnas fysiske aktiviteter og samhandling i bevegelsessituasjoner. Dataene ble analysert med særlig oppmerksomhet på meningsdannelse gjennom kroppsbevegelser og interaksjoner.

Blume, M. F. W., & Mikkelsen, A. L. (2023). Falling: An existential experience in early childhood. Contemporary Issues in Early Childhood, 14639491231165292.