”Preschool-based social communication treatment for children with autism: 12-month follow-up of a randomized trial”.

Formålet er å undersøke langtidseffekten av en barnehagebasert sosial kommunikasjonsintervensjon som er brukt i det pedagogiske arbeidet med 61 barn som er diagnostisert med autisme. Intervensjonen har som siktemål å forlenge barnas engasjement rettet mot fellesskapet i barnehagen (joint engagement) og barnas initiativ til oppmerksomhet rettet mot fellesskapet i barnehagen (child initiation of joint attention).

Sammenlignet med kontrollgruppen har barna i forsøksgruppen signifikant forbedret oppmerksomhet og engasjement rettet mot fellesskapet i barnehagen fra baseline til 12 måneder etter intervensjonen. Til gjengjeld ble det ikke funnet signifikant effekt på barnas utvikling av språk, sosial fungering eller sosial kommunikasjon. Effekten av intervensjonen på barnas eget initiativ til å rette oppmerksomheten mot fellesskapet i barnehagen var større for barn som befant seg på et høyere sosiabilietsnivå ved baseline. Det vil si at jo mer sosiale barna er fra før, desto større effekt har intervensjonen på disse barna. Barnas IQ og språkutvikling hadde ingen modererende effekt. Det vil si at det ikke var noen forskjell i effekten på barn som hadde lav og høy IQ, eller på barn med en språkutvikling som ble målt til å være henholdsvis dårlig og god.

Artikkelen beskriver en randomisert kontrollert studie der 61 barn i alderen 2–5 år med diagnosen autisme ble tilfeldig inndelt i en kontrollgruppe (27 barn) og en forsøksgruppe (34 barn). Forsøksgruppen fikk en intervensjon i sosial kommunikasjon i tillegg til det vanlige opplegget i barnehagen, mens kontrollgruppen fulgte barnehagens ordinære opplegg.

Både barna i forsøksgruppen og barna i kontrollgruppen fikk systematisk trening innenfor områdene kommunikasjon og sosiale og adaptive ferdigheter. Intervensjonen består i at en barnehagelærer fra hver av de deltagende barnehagene i studien får seks timer didaktisk trening . Deretter gir barnehagelæreren en intervensjon til barna. Denne går over åtte uker og består av 2 daglige 20-minutters økter, fordelt på 5 minutters table-top training og 15 minutters gulvlek. Under table-top training tilbyr barnehagelæreren barnet noen leker og styrer mer aktivt, mens gulvleken i større grad er drevet av barnet selv.

Videoopptak av interaksjonen barn–personale og mor–barn ble brukt til å måle barnas oppmerksomhet og engasjement rettet mot fellesskapet og ble kodet av forskningsassistenter som ikke visste om barna var i tiltaks- eller kontrollgruppen. Tre måleinstrumenter, Early Social Communication Scales, Reynell Developmental Language Scale og Social Communication Questionnaire, ble brukt til å vurdere hvilken effekt intervensjonen hadde på barna når det gjaldt kommunikasjon, språk og sosial fungering ved baseline, ved intervensjonens slutt og 6–12 måneder etter intervensjonen. Artikkelen rapporterer resultatene fra 12 måneders oppfølging. Opptakene ble kodet, og dataene ble deretter analysert ved hjelp av statistisk analyse (lineære regresjonsmodeller).

Kaale, A., Fagerland, M., Martinsen, E., Smith, L. (2014). ”Preschool-based social communication treatment for children with autism: 12-month follow-up of a randomized trial”. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 53(2), 188-198.