”Förskola för hållbar utveckling. Förutsättningar för barns utveckling av handlingskompetens för hållbar utveckling”.

Forfatter
Hedefalk, M.
Kilde
Digital Comprehensive Summaries of Uppsala Dissertations from the Faculty of Educational Sciences. Uppsala: Acta Universitatis Upsaliensis.
År
2014

Formål

Avhandlingen er basert på forskning om forutsetninger for barns meningsdannelse innenfor feltet bærekraftig utvikling i svensk barnehagepraksis. Studien søker å besvare følgende forskningsspørsmål: 1) Hvordan foregår undervisning i barnehagepraksiser? 2) Hvordan tillegger barn kritiske handlinger (f.eks. å reise tvil om og diskutere det som tas for gitt) i undervisningssituasjoner i barnehagen mening? 3) Hvilke forutsetninger finnes for at barnehagebarn skal kunne utvikle handlingskompetanse med hensyn til bære­kraftig utvikling? Eksempler på handlingskompetanse kan være alt fra det rent praktiske, som å rense en strand, til det mer abstrakte, som å diskutere moralske spørsmål.

 

Resultat

Når det gjelder det første forskningsspørsmålet – hvordan undervisningen gjennomføres i barnehagepraksiser – viser resultatene at barnehagelærerne ikke underviser i tradisjonell forstand, hvis tradisjonell undervisning forstås som overføring av fakta. I stedet lærer barna å undersøke, og barnehagelærernes rolle går i større grad ut på å lede barnas oppmerksomhet i bestemte retninger. Barnehagelærerne er også i stand til å påvirke meningsdanningsprosesser hos barna, og barna er flinke til å etterkomme barnehage­lærerens krav, selv når de forekommer implisitt.

 

Når det gjelder det andre forskningsspørsmålet – hvordan kritiske handlinger kan se ut innenfor undervisningsrammen i barnehager, og hva slags forutsetninger barn har for å skape mening i forbindelse med undervisningens innhold – viser studien at situasjoner der barna opplever kritiske handlinger, omfatter verdimessige vurderinger. En verdimessig vurdering forekommer når det ikke er mulig å løse et problem ut fra fakta, for eksempel å bestemme hvilken handling som er rettferdig.

 

Resultatene når det gjelder det tredje forskningsspørsmålet – om bærekraftig utvikling – viser at de tre undervisningsprinsippene (faktabasert, normativt og pluralistisk) støtter opp under bestemte handlinger som vurderes som «riktige» av lærerne. Faktabaserte undervisningsprinsipper favoriserer handlinger der barn lærer å håndtere fakta. Det normative undervisningsprinsippet har til formål å lære barn å handle moralsk riktig og favoriserer derfor handlinger som tilsvarer forhåndsdefinerte moralsk verdsatte verdier. Det pluralistiske undervisningsprinsippet favoriserer egenskaper som gjør barna i stand til å evaluere alternativer og verdier kritisk.

 

Opplæringen i bærekraftig utvikling i barnehager har gjennomgått en endring. Før fikk barna undervisning i fakta om miljøet, nå gjennomfører barnehagene vitenskapelige prosjekter der barna lærer å ta kritisk stilling til fakta og handlinger. I forlengelse av dette viser resultatene at lærerne retter oppmerksomheten mot en pluralistisk undervisning der innholdet består av verdivurderinger. De legger vekt på å trekke fram varierte synspunkter og på om barna tør og føler seg trygge nok til å uttrykke andre synspunkter enn de som lærerne og vennene deres har.

Design

Studien består av fire delstudier. Delstudiene bygger på barnehagepraksiser i fire avdelinger fordelt på to barnehager. Empirien består av feltnotater og videoopptak av undervisningssituasjoner i de to barnehagenes «alminnelige» praksiser. I den ene er det gjort observasjoner av voksne og barn over tre dager. I den andre er det gjort videoopptak av barnehagepraksiser under 17 besøk. Barna som er representert i observasjonene, er mellom 1 og 6 år.

 

Den første studien er en oversiktsstudie av 53 artikler i 22 tidsskrifter utgitt i årene 1996–2011. Denne studien sirkler inn studiens overordnede problemstilling og gjør det mulig å identifisere ulike grunnleggende undervisningsmåter og ulikt undervisningsinnhold.

 

Den andre delstudien undersøker svensk naturfagundervisning ved en grunnskole (laboratorieforsøk på 7. klassetrinn) og undervisningspraksiser i de to barnehagene. Materialet består av feltnotater og videoopptak fra både skolen og barnehagene, som analyseres for forskjeller og likheter.

 

I den tredje delstudien beskriver og analyserer forskeren hvilke handlinger som privilegeres og ekskluderes i barnehageaktiviteter. Meningsdannelse analyseres gjennom praktisk epistemologisk analyse av videoopptak av aktiviteter. Her sammenlignes også barnehagepraksiser med tre undervisningsprinsipper – et faktabasert, et normativt og et pluralistisk – som opptrer innenfor undervisning i bærekraftig utvikling.

 

Den fjerde delstudien undersøker forutsetningene for barns kritiske handlinger i barnehagepraksiser. Dette undersøker forskeren ved å sammenligne de observerte praksisene og de tre undervisningsprinsippene. På den måten utleder hun hvilke praksiser som er privilegerte, og hvilke som ekskluderes.

 

Referanser

Hedefalk, M. (2014). ”Förskola för hållbar utveckling. Förutsättningar för barns utveckling av handlingskompetens för hållbar utveckling”. Digital Comprehensive Summaries of Uppsala Dissertations from the Faculty of Educational Sciences. Uppsala: Acta Universitatis Upsaliensis.

Oppdragsgiver

Ikke oppgitt