Understanding preschool emergent science in a cultural historical context through Activity Theory.

Formålet med studien er dels å undersøke samspillet mellom kulturelle faktorer og barnehagelæreres måte å forme barnehageaktiviteter med vitenskapelig innhold på, og dels å undersøke hvordan aktivitetsteori (activity theory) kan brukes til å undersøke relasjoner i barnehager i Sverige.

Studien viser at de ulike tilnærmingene i barnehagene var karakterisert av stor kreativitet, og at dette gjorde det mulig å erfare og lære om vitenskapelighet. I studien gikk det frem at aktivitetene hovedsakelig kunne karakteriseres på seks måter: (1) fysiske og sanselige erfaringer, (2) kreative eksperimenter, (3) estetiske eksperimenter, (4) forestillingsevne, (5) lek og (6) historiefortelling. I tillegg avdekket aktivitetene vitenskapelige metoder og ideer som observasjon, undersøkelse og gjennomføring av eksperimenter. Gjennom en nærmere analyse av historiene fra hver enkelt barnehage viser studien hvordan aktivitetene består av spenninger: Barnas frivillige deltakelse kan kollidere med barnehagelærerens ansvar for barnets læring, og barnehagelærerens erfaring utgjør dermed en praktisk barriere. En annen spenning oppstår i forholdet mellom faglige beskrivelser av aktivitetene og personalets holdninger til hvordan aktivitetene bør utføres. Studien peker også på en tredje spenning som oppleves i forbindelse med formidlingen av vitenskapelighet, nærmere bestemt når barnehagelærere fremstiller forskjellige gjenstander ved å gjøre dem levende. Dette formidlingsgrepet kan bli en barriere for den faktiske vitenskapelige erfaringen som er formålet med aktiviteten, hvis barna legger for stor vekt på selve menneskeliggjøringen av gjenstandene. Til slutt finner forfatterne at aktivitetsteori er en effektiv metode for å identifisere elementer, forhold og spenninger i forbindelse med vitenskapelige barnehageaktiviteter.

Studien bygger på en rekke observasjoner og diskusjoner med personalet i tre svenske barnehager (preschools). Studien ble innledet med et møte hvor personalet (preschool teachers) diskuterte hva vitenskapelighet i barnehager kunne være. Møtet ble tatt opp på video. Deretter ble planlagte vitenskapelige aktiviteter observert fire–sju ganger i hver barnehage. Aktivitetene ble tatt opp på video to–fire ganger i hver barnehage, og opptakene ble deretter vist og diskutert for å samle inn kommentarer om forholdet mellom intensjoner og resultater fra personalet. Datainnsamlingen ble deretter analysert på to nivåer, dels ved å identifisere elementer i den enkelte aktiviteten og dels i en påfølgende diskusjon med personalet, hvor analysen av elementene ble brukt. Dette førte i sin tur til en revisjon av analysen av aktivitetene. På grunnlag av dette er det konstruert en spesifikk historie for hver barnehage, som beskriver barnehagens tidsmessige og kulturelle kontekst, elementene som er identifisert i analysen, samt relasjonene og spenningene mellom dem.

Sundberg, B., Areljung, S., Due, K., Ekström, K., Ottander, C. & Tellgren, B. (2015). Understanding preschool emergent science in a cultural historical context through Activity Theory. European Early Childhood Education Research Journal, 1-14.