Does Professional Development of Preschool Teachers Improve Child Socio-Emotional Outcomes?

Forfattere
Jensen, B.
Jensen, P.
Kilde
IZA Discussion Paper No. 8957. Institute for the Study of Labor (IZA).
År
2015

Formål

Det overordnede formålet med studien er å undersøke om utsatte barns sosioemosjonelle ferdigheter kan forbedres ved å tilby barnehagelærere (preschool teachers) i barnehagen (preschool) VIDA-utdanning («Vidensbaseret indsats over for udsatte børn i dagtilbud»). Intervensjonen VIDA er en 2-årig etterutdanning for barnehagelærere. Formålet med intervensjonen er å gi det enkelte barnet læringsmuligheter som både er tilpasset og utvikler barnets evner. Intervensjonen legger vekt på å stimulere barnas språklige og sosiale kompetanse og logiske forståelse.

 

Resultat

Generelt peker studien på at det er mulig å forbedre barns sosioemosjonelle ferdigheter med en intervensjon som legger vekt på å heve barnehagelærernes kompetanse, men at intervensjonen ikke er særlig effektiv når det gjelder å målrette innsatsen mot sosialt utsatte barn, i hvert fall ikke i et universelt barnehagesystem. Resultatene peker dessuten på at pedagogiske forandringer i barnehager krever en viss stabilitet i personalgruppen.

Studien viser at VIDA-utdanning av barnehagelærere har en positiv effekt på 3–5-åringers utvikling og atferd. Intervensjonen forbedrer barnas emosjonelle utvikling i signifikant grad. Den reduserer emosjonelle og atferdsmessige problemer blant barna. Det går imidlertid også frem at intervensjonen ikke har større effekt på sosialt utsatte barn enn på barn som ikke er sosialt utsatte. Barn av mødre med lang utdanning hadde signifikant høyere SDQ-score enn barn av mødre med kort utdanning. Familiens inntekt og etnisitet betyr ikke noe for effekten av intervensjonen. Resultatene viser at visse typer barnehager hindrer den positive effekten av VIDA, for eksempel er effekten av VIDA mindre i barnehager med mange sosialt utsatte barn og i barnehager med høy personalutskifting.

Design

Studien omfatter et randomisert kontrollert forsøk, og i alt ble 58 barnehager tilfeldig valgt ut til å delta. Av disse ble 29 barnehager tilfeldig valgt ut som intervensjonsgruppe, dvs. de mottok VIDA-intervensjonen, mens 29 barnehager ble valgt ut som kontrollgruppe. I gjennomsnitt ble 12 barn fra hver barnehage vurdert av barnehagelærere ved hjelp av Strength of Difficulties Questionnaire (SDQ) før og etter intervensjonen i henholdsvis 2010 og 2012. SDQ bestod av 25 spørsmål om barnas styrker og svakheter i forhold til den sosioemosjonelle utviklingen. SDQ omfattet fem delskalaer, nemlig (1) emosjonelle symptomer, (2) atferdsproblemer, (3) hyperaktivitet, (4) vennskapsproblemer (peer relationship problems) og (5) prososial atferd. Til sammen ble 686 barn vurdert. Av disse gikk 369 i en barnehage som mottok intervensjonen, mens 290 gikk i en barnehage i kontrollgruppen. Det ble samlet inn bakgrunnsinformasjon om foreldrene, barna og barnehagene, for eksempel om foreldrenes utdanningsbakgrunn og personalutskiftingen i barnehagene.

Referanser

Jensen, B., Jensen, P. & Rasmussen A.W. (2015). Does Professional Development of Preschool Teachers Improve Child Socio-Emotional Outcomes? IZA Discussion Paper No. 8957. Institute for the Study of Labor (IZA).

Oppdragsgiver

Ministeriet for Børn, Ligestilling, Integration og Sociale forhold og Center for Strategisk Uddannelsesforskning (CSER), Aarhus Universitet.