Hvilken innvirkning har barnehagens fysiske utemiljø på barns lek og de ansattes pedagogiske praksis i uterommet.

Formålet med undersøkelsen er å undersøke hvordan barn tar uteområdet i bruk til lek, og hvordan utformingen av lekemiljøet påvirker leken.

Generelt fant forfatteren at de eldste barna raskt mistet interessen for alle lekeapparatene i uteområdet, dels på grunn av apparatenes begrensede bruksmuligheter, og dels fordi de allerede hadde utforsket og mestret utfordringene som apparatene bød på. De eldste barna foretrakk i større grad et uforutsigbart miljø som de selv kunne manipulere og påvirke, slik at de kunne skape sin egen lek. I tillegg viser studien at de eldste barna foretrakk lek som inviterte til kreativitet og foregikk i skogen og på en bakketopp i barnehagen. Til slutt går det frem at de ansattes rolle i uteleken ofte var «aktivt tilbaketrukket», dvs. at de var observerende, hadde god oversikt og raskt kunne tre støttende til ved behov.

Forfatteren identifiserer tre overordnede temaer i datamaterialet: (1) barnas bruk av lekeapparater, (2) barnas foretrukne aktiviteter og (3) de ansattes rolle i uteleken. Studien viser at barna brukte lekeapparatene (for eksempel klatrestativ) på forskjellige måter. De eldste barna var ikke så interessert i apparatene. Når de lekte med apparatene, var det ofte i forbindelse med andre lekeaktiviteter, eller de brukte dem på andre måter enn de tiltenkte. Klatrestativet ble for eksempel brukt til rollelek (mor, far og barn). De yngre barna brukte derimot klatrestativet til å klatre i. Videre viser studien at barnas aktiviteter i skogen primært bestod i å «klatre i trær» samt leke «mor, far og barn» og «helteleker». Det var mye løst materiale i skogen, for eksempel pinner. Barna lekte også «helteleker» på bakketoppen, og om vinteren når det var snø, brukte de hellingen som akebakke. Bakketoppen fungerte også som et gjemmested hvor barna kunne leke uten å bli oppdaget. Studien viser også at barnas utendørsaktiviteter i begrenset grad var organiserte, og at de ansatte i stedet la opp til fri lek. De ansatte observerte ofte barnas lek, men deltok sjelden direkte. Fotball var imidlertid et unntak. Dette var en aktivitet som de voksne satte i gang og deltok i.

Undersøkelsen ble gjennomført i en barnehage med 60 barn. Tre 5-åringer ble valgt ut som informanter, siden de var de eldste barna i barnehagen og hadde mest erfaring med barnehagens uteområde. Datainnsamlingen startet med observasjoner av de tre barna. Hvert barn ble observert i en time ved fire anledninger. Det ble registrert hvor barnet lekte, hva barnet lekte, og hvem barnet lekte med. Deretter ga hvert av de tre barna forskeren en omvisning og fortalte hvordan de brukte barnehagens uteområde, og hva de likte å leke i uteområdet. Datamaterialet omfattet også intervjuer med de tre utvalgte barna og en pedagogisk leder. I tillegg ble 12 barn fra barnehagen observert mens de tegnet det de likte best å leke i uteområdet.

Hagen, T.L. (2015). Hvilken innvirkning har barnehagens fysiske utemiljø på barns lek og de ansattes pedagogiske praksis i uterommet. Nordisk Barnehageforskning 10(5), 1-16.