Dokumenteret faglighed: Analyser af hvordan pædagogisk faglighed produceres gennem læreplanernes dokumentationsteknologi.

Formålet med avhandlingen er å undersøke dokumentasjonskravet og dokumentasjonens betydning for at man skal kunne arbeide som førskolelærer på en meningsfull måte. Med utgangspunkt i innføringen av pedagogiske læreplaner i barnehagen i 2004 undersøker avhandlingen hvordan kravet om dokumentasjon ble etablert som en meningsfull måte å regulere barnehageområdet på, og hva som skjer med arbeidet i de enkelte barnehagene når de arbeider med å dokumentere. Forfatteren har til hensikt å politisere dokumentasjonen, som ellers fremstår som et nøytralt og administrativt tiltak.

Læreplantiltakets krav om dokumentasjon og arbeidet med dokumentasjon begrenser og marginaliserer hva som utgjør faglig pedagogisk arbeid. Avhandlingen viser at store deler av barnehagens hverdag – for eksempel kle- og bleieskift, hygge, omsorg og lek – ikke blir regnet som noe det er viktig å dokumentere i det daglige, og disse delene blir dermed blir marginalisert som dokumentert fagkunnskap når dokumentasjon blir fremstilt som en meningsfull måte å være førskolelærer på (dvs. en meningsfull måte å handle på som førskolelærer). Pedagogisk fagkunnskap blir dermed et uttrykk for en oppstilling av mål, midler og evaluering, som blir brukt i arbeidet med å styrke det aktive, kompetente barnets progresjon. Forfatteren viser at dette ikke er et uttrykk for skolifisering oppfattet som en undergraving av barnets natur, ved i stedet å vektlegge at barnet må sitte stille, telle og kjenne igjen bokstaver. I arbeidet med dokumentasjon er utgangspunktet derimot barnets natur, der det legges vekt på lek og selvbestemmelse.

Datamaterialet er samlet inn fra tre barnehager, og avhandlingens analyser er delt inn i to deler. I den ene delen blir innføringen av pedagogiske læreplaner og deres historiske tråder analysert med utgangspunkt i åtte intervjuer med førskolelærere fra de tre barnehagene, dokumenter som gjelder innføringen av pedagogiske læreplaner, og allerede gjennomførte historiske analyser. Det benyttes en Foucault-inspirert analyseramme, og det blir blant annet lagt vekt på de problematiseringene som læreplanene er et svar på. I den andre analysedelen hentes det inn perspektiver fra aktør-nettverk-teorien for å undersøke hvordan barn blir styrt i barnehagen, og hva som skjer med arbeidet i de enkelte barnehagene når det blir arbeidet med å dokumentere. Forfatteren har utført observasjoner i de tre barnehagene og fulgt i alt 13 førskolelærere.

Plum, M. (2010). ”Dokumenteret faglighed: Analyser af hvordan pædagogisk faglighed produceres gennem læreplanernes dokumentationsteknologi”. København: Det Humanistiske Fakultet, Københavns Universitet