The standard school-ready child: the social organization of ‘school-readiness’

Studien undersøker sentrale kjennetegn på skoleklare barn i barnehagen og hvilke implikasjoner det får når barnehagelærere skal vurdere og forberede minoritetsspråklige barn på overgangen til skolen. Forskningsspørsmålene er: 1) Hva er et «skoleklart barn»? 2) Hvordan former disse oppfatningene danske barnehagelæreres vurderinger av barn med minoritetsspråklig bakgrunn og deres «skoleklarhet» i barnehagen?

Studien peker på tre sentrale kjennetegn av et skoleklart barn i barnehagen. Det er et barn som mestrer majoritetskulturen, har sterke språkferdigheter og som består språkkontrollen for opptak til skolen. Resultatene viser også en uheldig konsekvens av integreringspolitikken som er ment å redusere segregering mellom minoritets- og majoritetsgrupper. Paradoksalt nok kan politikken bidra til å øke sosiale forskjeller ved å sette minoritetsspråklige barn i en posisjon med betydelig større risiko å mislykkes.

Forskeren benytter institusjonell etnografi som det metodiske utgangspunktet for studien og analysene er basert på intervju med elleve barnehagelærere fra syv offentlige og private barnehager i København kommune i Danmark. Barnehagene er lokalisert i nærheten av områder som blir kategorisert som «getto-områder» hvor barn må bestå en språkkontroll for å bli tatt opp i første klasse på skolen. Forskeren utfører gruppeintervju og fire individuelle intervjuer som har en eksplorativ og utforskende struktur. Det blir tatt lydopptak av intervjuene som blir kodet for videre analyser med formål om å avdekke meningsinnhold og identifisere institusjonelle prosesser som bidrar til å definere hva et «skoleklart» barn er.

Jahreie, J. (2022). The standard school-ready child: the social organization of ‘school-readiness.’ British Journal of Sociology of Education, 43(5), 661–679.