Klassmärkt barndom – En etnografisk studie om social ojämlikhet i förskoleklassen

Forfatter
Alm, L. & Odenbring, Y.
Kilde
Barn, 37(1):47-62.
År
2019

Formål

Formålet med studien er å undersøke hvordan sosiale ulikheter konstrueres i samspillet mellom barn og i samspillet mellom barn og førskolelærere i en førskoleklasse. Følgende forskningsspørsmål ligger til grunn: (1) På hvilken måte skapes sosiale ulikheter i førskoleklassens ulike aktiviteter? (2) På hvilken måte framtrer sosiale ulikheter i barnas interaksjon med hverandre?

Resultat

Resultatene fra studien deles i tre hovedtemaer: (1) fruktmåltid, utflukter og rutiner tilhørende disse aktivitetene, (2) fortellerstund, (3) samtaler med førskolelæreren.

Ved fruktmåltider fremtrer flere aspekter av en klassepreget barndom. Barna hadde medbrakt frukt som ble samlet inn og delt ut til hele gruppen. Hvilken type frukt, hvor fersk den er og hvordan den ble oppbevart var en synliggjøring av barna og deres families økonomiske situasjon. Frukten ble også et samtaleemne mellom barna, noe som videre ga frukten symbolsk betydning. Forfatterne mener det må stilles kritiske spørsmål til om foresatte opplever utgiftene til frukten som betydelige eller ubetydelige samt til om fruktmåltider og niste til utflukter skjer på frivillig basis, som fastsatt i svensk skolelov.

Ved fortellerstund i morgensamlingen viste barna en medbrakt gjenstand eller fortalte om en aktivitet de gjør på fritiden. Hvilken type gjenstand eller aktivitet barna fortalte om, kan knyttes til barna og deres familiers økonomiske forutsettinger. For barna som ikke hadde mulighet til å ta med noe eller som hadde med gjenstander som ikke ble gitt noen symbolsk verdi av de andre barna kunne situasjonen for det enkelte barnet føre til følelser av utenforskap og forsterking av stigmatisering.

Analyser av samtaler med førskolelæreren viste at sosiale ulikheter var et ikke-spørsmål i førskoleklassen. Barna ble beskrevet som sosialt homogene og det var en oppfatning av at alle barna behandles likt. Forfatterne mener at denne oppfatningen kan risikere å usynliggjøre barna som faktisk trenger støtte.

Design

Denne studien baserer seg på data fra en etnografisk casestudie gjennomført i en førskoleklasse over en periode på seks uker med totalt 9 besøk fra forskeren. Førskolen befinner seg i et ruralt område i Sør-Sverige hvor gjennomsnittsinntekten ligger under landsgjennomsnittet og under en femtedel av befolkningen har høyere utdanning. Førskoleklassen består av 19 barn, 10 jenter og 9 gutter.

Utvalget for studiet ble delvis styrt av et ønske om å utvide perspektivet på barns livsvilkår i forhold til geografisk bosted. Valget av denne førskoleklassen er dermed et strategisk utvalg ut ifra gjeldende demografiske forutsetninger.

Datamaterialet består av observasjoner, uformelle samtaler, et lenger intervju og oppfølgingsspørsmål via mail. Observasjoner og samtaler ble dokumentert ved bruk av feltnotater, mens det ved intervju ble brukt lydopptak og transkripsjon.

Referanser

Alm, L. & Odenbring, Y. (2019). «Klassmärkt barndom – En etnografisk studie om social ojämlikhet i fåorskoleklassen». Barn, 37(1):47-62.

Oppdragsgiver

Ikke oppgitt