Barn och vårdnadshavares minnen av deltagande i pedagogisk dokumentation

Målet med artikkelen er å bidra med kunnskap om pedagogisk dokumentasjon med fokus på dokumentasjons betydning ut fra et demokratisk perspektiv der barn skal være delaktige i dokumentasjonsarbeidet. Hovedfokuset er pedagogisk dokumentasjon sett fra perspektivet til foreldre og barn. Pedagogisk dokumentasjon har som mål å synliggjøre det barnet foretar seg, samt gi foreldre og barn muligheten til å ha reel innflytelse gjennom synliggjøring av det som skjer i den pedagogiske virksomheten (barnehagen). Forskningsspørsmålene er: 1) Hvordan husker barna tiden i barnehagen? 2) Hvilke minner framtrer i barnas samtaler rundt dokumentasjonsarbeidet? 3) Hva framgår i foresattes samtaler rundt dokumentasjonsprosessen?

Resultatene viser at den pedagogiske dokumentasjonspraksisen bidrog til et praksisfellesskap i barnehagen, som i sin tur muliggjorde demokratisk undervisning.

De deltakende barna i studien mintes at det var «normalt» å bli dokumentert, men at det var morsommere når de selv fikk være med og dokumentere. Forskerne tolker dette som at barna sjelden fikk være med i dokumentasjonsprosessen og at de derfor husker når de var delaktige. Barna husket tiden i barnehagen som meningsfull, der de opplevde en form for delaktighet i virksomheten. I tillegg beskrives en form for intellektuell frihet gjennom at de minnes opplevelser der de selv fikk være med og gjøre valg, eller at deres hypoteser ble tatt på alvor og utprøvd.

Dokumentasjonspraksisen opplevdes som meningsfull og bidro til kommunikasjon. Videre minnes foreldre at dokumentasjonsarbeidet bidro til å gi et godt innblikk i hva som skjedde i førskolen.

En kvalitativ metode i form av fokussamtaler er anvendt i studien. Analysen tar utgangspunkt i fokusgruppedata fra barns og foreldres samtaler om minner fra da barnet gikk i barnehagen med utgangspunkt i dokumentasjonsmateriale fra ulike prosjekter i barnehagen. Barna som deltok i studien, var mellom 7 og 9 år gamle da studien ble gjennomført. Utvalget av barna ble gjort ut ifra tre aspekter: 1) om barnet frekvent forekom i dokumentasjonsmaterialet som skulle utgjøre basis for studien, 2) barnet og foreldrene skulle ha muligheten til å kunne reflektere kritisk over dokumentasjonspraksisen i barnehagen ettersom barna ikke lengre gikk i denne barnehagen, og 3) barna som deltok i studien, måtte ha medvirket i ett eller to års lange dokumentasjonsprosjekt under barnehageoppholdet da barnet var 4 eller 5 år gammelt. 

Alnervik, K., Öhmann, C., Lidén, E. & Nilsson, M. (2018). «Barn och vårdnadshavares minnen av deltagande i pedagogisk dokumentation». Journal for Nordic Early Childhood Education Research, 17(8):1-12.