Special educational needs practices in Norwegian and Belarusian preschools

Studien utforsker og sammenligner forholdet mellom barnehagelærere og barn med språkvansker i en norsk og en hviterussisk kontekst. Forskningsspørsmålet er: Hva karakteriserer barnehageansattes forhold til barn med lærevansker, og hvordan oppleves disse forholdene?

Forfatteren finner tre aspekter som belyser forskjellene i forholdet mellom ansatte og barn i de to landene: Innledende posisjonering, lærerstøtte og omsorg. Hun mener forskjellene skyldes både de ansattes individualitet og mellommenneskelige egenskaper, men også ulikheter i de to landenes sosiokulturelle kontekst. Hos den hviterussiske barnehagelæreren var det et høyt fokus på resultater i den spesialpedagogiske støtten. Her førte den lærerorienterte støtten til at den emosjonelle varmen og nærheten ble begrenset. Den ansatte stod i et dominansforhold til barnet, noe som gikk utover barnets rolle som et aktivt og meningsskapende subjekt. I den norske konteksten var den spesialpedagogiske støtten nært knyttet til omsorg. Barnehagelæreren la vekt på at barnet skulle gjøre erfaringer på egen hånd. En slik spesialpedagogisk tilnærming førte til at barnet fikk vanskeligheter med å regulere og organisere seg selv.

Gjennom en kvalitativ casestudie intervjuet og observerte forskeren to barnehagelærere, en fra Norge og en fra Hviterussland. Begge barnehagelærerne var rundt samme alder, hadde lik utdanning og arbeidserfaring og jobbet med barn med lærevansker. Barna i undersøkelsen var en norsk og en hviterussisk gutt, som begge var 5 år gamle og fikk spesialpedagogisk støtte. Data ble samlet inn med videoobservasjon og intervjuer tatt opp med video. Resultatene ble analysert med en narrativ analyse og de to historiene ble så sammenlignet.

Hanssen, N. B. (2018). "Special educational needs practices in Norwegian and Belarusian preschools". Akademisk avhandling. Nord universitet.