Making the invisible visible? Everyday lived experiences of ’seeing’ and categorizing children’s well-being within a Danish kindergarten

Studien har som mål å utforske hvordan barnehagelærere vurderer og kategoriserer barns trivsel i hverdagen i en barnehage som tar seg av et stort antall sosialt sårbare barn. Basert på etnografisk feltarbeid fokuserer artikkelen på et nylig implementert trivselsvurderingsverktøy orientert mot å synliggjøre alle barns behov gjennom barnehagelærerens fargekategorisering av deres velvære. 

Barnehagelærerne opplevde vurderingsverktøyet som tidskonsumerende i en allerede stressende hverdag. Fargekategoriseringen ble sett på som en byrde fordi en måtte ha en skriftlig plan for alle barna som ble kategorisert som røde. Majoriteten av barnehagelærerne oppfattet at handlingsplanen ikke var nyttig i deres pedagogiske arbeid rettet mot velvære for barna. Dermed ble det typisk at handlingsplanen ble liggende ulest i dokumentskuffen på ansattrommet.

Videre fant man at de barna som ikke ble ansett som barn i faresonen før vurderingen, ikke nødvendigvis ble mer synlige i den endelige kategoriseringen. Det kom også frem at kategoriseringen av barna ofte reflekterte forhold utenfor barnehagen, for eksempel barnas familiebakgrunn. Kategoriseringsverktøyet kunne dermed ikke nødvendigvis brukes til å synliggjøre barnas behov på kommunalt nivå, som var målet. I praksis ble verktøyet en måte å legitimere usynliggjøring av noen barn i et miljø som har begrensede ressurser.

Studien foregikk over ett år (2016-2017). Forfatteren var to måneder i en offentlig barnehage i utkanten av København i nærheten av et område med sosiale boliger som politisk blir definert som en «migrant ghetto». Barnehagen tok hovedsakelig vare på barn mellom 3 og 6 år fra etniske minoritetsfamilier. I løpet av disse to månedene observerte og deltok forfatteren i barnehagens hverdag for å få en følelse av de situerte oppfatningene av barns trivsel og den lokale konteksten som vurderingsverktøyet ble introdusert i og brukt innenfor. Dataene ble innhentet gjennom etnografisk feltarbeid i barnehagen, i tillegg til kvalitative intervjuer med pedagoger og foreldre.

Houmøller, K. (2018). "Making the invisible visible? Everyday lived experiences of ’seeing’ and categorizing children’s well-being within a Danish kindergarten". Childhood, 25(4):488-500.