Formål
Målet med den artikkelbaserte avhandlingen er å utforske pedagogiske praksiser og refleksjoner rundt temaet nysgjerrighet i barnehagen ut fra et etisk perspektiv. Forfatteren ønsker å gi ansatte i barnehagen nye perspektiver på hvordan verdiaspekter er og kan være en del av praksisene rundt barns nysgjerrighet. Avhandlingen har et forskningsspørsmål og fire underordnede arbeidsspørsmål: 1) Hvordan kan etisk teori tydeliggjøre og bidra til konseptet nysgjerrighet i norsk barnehagepraksis? a) Hvilke dominerende verdiaspekter av nysgjerrighet kan spores ut fra et utvalg av offentlige dokumenter om barnehagen? b) Hvordan reflekterer praktikere i en norsk kontekst over betydningen av nysgjerrighet i deres praksis? c) Hvilke verdidilemmaer beskriver barnehageansatte når de utfordres av barns nysgjerrighet? d) Hvilket alternativt perspektiv på nysgjerrighetens betydning i utdanning kan synliggjøres gjennom etisk teoretisering?
Resultat
I dokumentanalysen av mulige sammenhenger mellom nysgjerrighet og verdier i offentlige dokumenter, var det dominerende perspektivet at nysgjerrighet for læring og kunnskapsøkning ble verdsatt, mens andre mulige legitimasjoner for nysgjerrighetens relevans var mindre synlige. Barnehagepersonalet forteller om flere verdidilemmaer når de utfordres av barnas nysgjerrighet. De må blant annet navigere mellom å fremme likestilling og støtte det enkelte barnet, opprettholde sosial orden samtidig med at barna oppfordres til å stille spørsmål ved status quo og være profesjonelle mens de er personlig involvert. Forskeren mener det er en sammenheng mellom relasjonell etisk teori og begrepet nysgjerrighet i en pedagogisk kontekst, og argumenterer for at en alternativ begrunnelse for nysgjerrighetens verdi i utdanningsinstitusjonene bør utforskes. Han hevder sosial nysgjerrighet er noe som skaper muligheter for forandring i relasjoner og er uttrykk for en menneskelig iboende gjensidig avhengighet.
Design
De empiriske dataene består av videoobservasjoner og fokusgruppe-intervjuer fra tre norske barnehager. I tillegg deltok også personalet i to andre barnehager i fokusgruppe-intervjuer. Et utvalgskriterium for barnehagene var at de nevnte ordet nysgjerrighet i en eller annen form på hjemmesidene sine. Barnehagene ble også valgt for å sikre en variasjon i pedagogiske profiler, organisering, en variert sosio-økonomisk bakgrunn hos barna og variasjon i alder og utdanning hos personalet. Til sammen bestod utvalget av 28 barnehageansatte og 66 barn. Fokusgruppeintervjuene bestod av to faser: I den første fasen ble personalet intervjuet om holdninger til og erfaringer med barnas nysgjerrighet i barnehagen. Fase to bestod av et nytt intervju, etter videoobservasjonen, der de ansatte reflekterte over egne praksiser. For å analysere verdiaspekter av nysgjerrighet i offentlige dokumenter, foretok forskeren en dokumentanalyse av rammeplanen for barnehagen, Stortingsmeldinger mellom 2009 og 2016 og OECD-dokument som omhandler kvalitet i barnehagen.
Referanser
Menning, S. F. (2019). “Curiosity – A value-loaded notion. Exploring practices around curiosity in Early Childhood Education and Care (ECEC) in Norway”. Academic thesis. University of Agder.